Men virkelighetsoppfattelsen spriker. Debatten i administrasjonsutvalget torsdag viser at det er svært forskjellige oppfatninger om hva som er årsaken til de krevende økonomiske utfordringer i Verdal kommune.
Ordfører Bjørn Iversen ga klart uttrykk for at kommunen har kommet i en veldig spesiell situasjon.
–Å starte med budsjettrevisjon i første møte i januar har jeg ikke opplevd på de 30 årene jeg har holdt på med politikk. Det er en veldig spesiell situasjon. Jeg vil være ærlig til administrasjons-utvalget; det bekymrer meg ut fra en rekke forhold at kommunen er satt i denne situasjonen, sa Iversen.
Ingen erkjennelse
Pål Sverre Fikse (Senterpartiet) imøtegikk ordførerens argumentasjon omkring de 10,5 millioner som nå må dekkes inn.
–Det er ingen erkjennelse over den økonomiske situasjonen som vi er i. Den er dramatisk når man i utgangspunktet ønsker å tappe fondet, ikke sette av ei eneste krone og øke eiendomsskatten. Dette er tre tiltak som bør få alle varsellamper til å blinke. Det er ingen som helst refleksjon fra politisk ledelse om at dette er dramatisk og at en må snu alle steiner for å gjøre oss i stand til å drifte denne kommunen framover. Det er utfordringen i å være med på et kompromiss, når det ikke finnes noen som helst erkjennelse. Den eneste erkjennelsen som finnes er at «flertallet i kommunestyret har fattet det vedtaket de har gjort, og så er det ikke noe annet enn det», sa Fikse og la til at Senterpartiet også er bekymret over situasjonen for kommunen.
Mener Arbeiderpartiet må ta ansvar for situasjonen Verdal kommune har havnet i
Ingen tro på klatting
Tor Petter Abelsen (Kristelig Folkeparti) minnet Senterpartiet på at de tidligere har kommet med flere forslag som ville ha ført til et økt et aktivitetsnivå, og som ville ført til mindre overskudd.
–Vi kunne ha fått et enda større behov for å skjære ned. Det er min virkelighetsoppfatning.
Abelsen la videre vekt på at Verdal kommune trenger et år for å tilrettelegge for «Nye Verdal» i etterkant av samkommunen og oppgradering av blant annet barnehager og barnevern.
–Et år der vi kan danne det «nye Verdal» og der vi kan se på de innsparingsmuligheter som ligger i rådmannen forslag. Rådmannen kunne i løpet av et år fått muligheter til å vise at han effektiviser og rasjonaliserer og tar inn en del av de økte utgift-ene som han har sagt. Det er det eneste ansvarlige. Da blir det ikke nødvendig å spare inn på noen klatter her og der. Nå går det for fort, og det vil føre til en del nedskjæringer som er negativ for utviklingen.
Marit Voll repliserte at hun ikke kjente seg igjen i politikken som Abelsen beskrev om Senterpartiet.
Det fikk Abelsen til å referere til en uttalelse fra Høyre for ett år siden, der Senterpartiets inndekningsforslag ble beskrevet som amatørskap.
- Hva sier vi til innbyggerne?
Trine Reitan (Arbeiderpartiet) langet også verbalt ut mot Marit Voll.
–Det som gjør dette ekstra vanskelig er at Senterpartiet med Marit Voll i spissen gjennom fem uker har forsvart rådmannens opprinnelige forslag. Du var med å vedta rådmannens innstilling enstemmig i formannskapet 24. november. Det er noe med hva vi sier til innbyggerne våre når vi snur sånn, og plutselig må finne 10,5 million. Jeg klarer ikke å se sammenhengen i dette, sa Reitan.
Beklaget
Silje Heggdal Sjøvold (Høyre) kom i et av innleggene sine inn på budsjettprosessen. Hun beklaget at Høyres forslag ikke ble lagt fram i administrasjonsutvalget i november – der ingen fra Høyre var tilstede.
–Vi jobbet med budsjettet helt fram til kommunestyremøtet. I en ideell verden skulle dette vært lagt fram i administrasjons-utvalget slik at arbeidslivsorganisasjonene skulle fått mulighet til å uttale seg om det. Det er ingen ønske om at vi skal legge opp til en ny praksis rundt dette, sa Sjøvold. Hun imøtegikk imidlertid at det som har skjedd er i strid med loven.
Trang familieøkonomi
Debatten i administrasjonsutvalget varte i over to timer. Representantene var innom mange sider av saken, blant annet eiendomsskattens prinsipielle sider.
Både Marit Voll og Silje Heggdal Sjøvold trakk fram poenget med at det kan være familier som har dårlig økonomi, men som likevel eier en bolig.
–Kanskje er boligen den eneste sikkerheten man har og så må man betale den skatten selv om det er trangt ellers. Denne typen beskatning bør i større grad legge vekt på skattebetaleres betalingsevne, sa Silje Heggdal Sjøvold.