– Jeg må egentlig få gi ros til ordføreren for at han ser behovet for å åpne helsetunet på Skogn igjen. Unnskyld meg at jeg sier det, men det er da på høy tid at de på rådhuset ser det også.
Eldreomsorgsdebatten opptar mange – på begge sider av Rinnelva.
Janne Laberget er en av dem som har fullt ordskiftet tett. Engasjementet ble faktisk så stort at hun sendte lokalavisa en epost om saken. Det er i den hun gir honnør til sambygding Robert Svarva, for hans tanker om å gjenåpne sykeheimen på Skogn.
Men der stopper også rosen. Hun mener eldreomsorgen er på ville veier.
Savner aldersheimen
–Jeg jobbet på gammelheimen i Roan da jeg var ung. Der hadde de eldre en god alderdom. I dag blir jo mange sendt hjem til en utrygg tilværelse i stedet at det de egentlig hadde hatt behov for – nemlig en sykeheimsplass med godt stell i trygge omgivelser, sier fru Laberget bestemt.
Og hun vet hva hun snakker om.
I 2004 fikk ektefellen Arne hjerteinfarkt. Påfølgende nyresvikt gjorde også at helsa ikke var som den burde være.
Men fordi fru Janne fortsatt er en sprek 77-åring, så kunne ektemannen bo hjemme på gården på Sjøveien mellom Fiborgtangen og Ekne.
Men det stoppet ikke med det.
For tre år siden var Arne uheldig. Han skulle ut å hente posten, men skled og falt om på glatta. Der ble han liggende.
Heldigvis fikk han ropt til barnebarnet, som bor i samme hus, og var på vei til skolebussen akkurat da.
Kunne dødd
–Det var ren og skjær flaks. Jeg hadde ikke stått opp. Ute var det kaldt og det regnet. Han kunne rett og slett dødd der ute ved postkassen, sier Janne alvorlig.
Men barnebarnet fikk hentet hjelp. De fikk hjulpet Arne innendørs, før det gikk med ambulanse til sykehuset.
Der ble det konstatert brudd i hofta og bekkenet.
–Jeg hadde ikke så vondt, men det har vel sin årsak i at jeg fikk mye smertestillende. På det meste tok jeg vel cirka 25 tabletter per dag, sier Arne.
Men brudd eller ikke brudd. Etter en uke på sykehus var det meningen at pasienten skulle hjem.
Janne kom for å hente ektemannen, men fikk da beskjed at det hadde oppstått indre blødninger.
Fikk ikke beskjed
Det hun ikke fikk vite var at mannen hadde falt ut av sengen i løpet av natten. Personalet hadde glemt å slå opp sengehesten etter en visitt.
–Det var han i nabosenga som fortalte det, men fra personalet var det ingen beskjed om uhellet.
Etter et par ekstra dager på sykehus, var Arne på nytt klar for å skrives ut, selv om Janne mente det var altfor tidlig.
–Jeg hadde hørt snakk om at han skulle til Ytterøy, men jeg har ikke førerkort så det ville vært veldig upraktisk.
Derfor ba hun om at ektemannen måtte sendes hjem hvis de kom opp med en annen løsning.
Fruen ble dermed på nytt pleiemedhjelper i godt voksen alder.
Senga på stua
Gamle senger måtte hentes opp fra kjelleren og plasserer på stuen. Soverommet var for trangt til at rullestolen kom fra. Derfor var stua eneste alternativ.
Janne installerte seg også på stua den først tiden, og dostol måtte også plasseres ved senga. Arne var rett og slett en pleiepasient da kona fikk han hjem fra sykehuset.
Slik ble jula 2015 feiret på gården Laberget.
Janne takket også nei til hjemmesykepleie.
–Jeg har hørt fra flere at de som er syk lett kan bli urolige og engstelig når det kommer nye personer de må forholde seg til hver gang. Derfor takket jeg nei til tilbudet.
201 forskjellige
Fredriksstad Blad skriver om Laila og Johnny Johansen. Kona Laila har vært avhengig av hjemmesykepleie siden februar 2013. Ektemannen har ført liste over alle nye som har vært innom for å hjelpe. I desember 2017 noterte han det 201. nye navnet.
–Hver gang det komme nye må jeg vise dem hvor alle tingene hennes er. Så pusser de plutselig tennene hennes med min tannbørste. Så må jeg inn på soverommet og løsne på bleien hennes, fordi den sitter for stramt. De pleierne som kjenner henne vet hvordan alle disse småtingene skal være, men det er litt for ofte nye ansikter. Det føles kaotisk, sier han til avisen.
Nå håper ikke Janne Laberget at det skjer slike ting i Levanger, men hun mener uansett at det som skjer for tiden er altfor ille her også.
Skjerpe seg
–Nei, nå må de skjerpe seg. Vi snakker om folk som har vært med å bygge opp velferdsstaten, og så blir de gamle bare kastet rundt som en annen vare. Dette er uverdig.
Hun forteller at de tross alt er i en heldig situasjon i og med at hun er fortsatt sprek, og at de har sønnen med familie boende i etasjen over.
–Men hva med alle dem som bor alene. En ting er det fysiske, men er det noen som tenker på hva det kan gjøre med psyken til folk når man sitter alene det meste av dagen, spør Arne.
Nå har ekteparet Laberget både vært heldig og dyktig, og Arne kan ikke få fullrost fruen nok.
–Hun har æren for at jeg tross alt er den jeg er i dag, sier han og ser kjærlig på sin kone.
Drar til Spania
Nå gleder de seg til Spania-tur i april. Da skal de komme bort fra glatte trønderske veier og forhåpentlig få kjenne litt sol og varme på kroppen.
Men nå håper ekteparet Laberget at politikerne ser hva som er i ferd med å skje, og ikke minst gjør noe med det.
- Vi trenger flere sykeheimsplasser og ikke store omsorgsboliger. Samtidig er det behov enda flere rehabiliteringsplasser. Nå står Skogn helsetun der klar til bruk. Det er flere enn meg som stusser over at det flotte helsetunet ble nedlagt. Vi håper de snur i tide.