Både her i Verdal og hele landsdelen må skolene få en plikt til å på en enkel måte formidle det som har skjedd gjennom årtusenene, og få oppleve stedene der de historiske hendelser foregikk. En må ikke nødvendigvis være akademiker inne i et klasserom for å fortelle om forfedrenes historie. Det mest praktiske er å lære bort der ute hvor tingene skjedde.

Landet hever seg

Vi diskuterer rovdyr, husdyr, miljø og temperatur og blir aldri enig. Naturen skolerte våre forfedre og gjør det også med oss. Det sies å være 10 000 år siden istiden sluttet, men det kan umulig være sant fordi vi har ennå isbreer igjen. Landet vårt har riktignok steget cirka 185 meter etter at vekten fra iskappa forsvant. Dette ga oss et nytt land som delvis kan være rasfarlig, men også eksemplet Ørlandet som dukket opp fra havet.

Istider

I tidligere geologiske perioder har vi også hatt høyere temperatur, og det uten menneskelig påvirkning. Vi kan kanskje være på tur inn i en ny avising av polhavet. Vi har hatt flere istider og isfrie perioder tidligere, så det er ikke noe nytt om polhavet blir isfritt.

Vikingene etterlot seg historie på våre kyststrekninger, og de befestet nytt land. De gjorde strandhogg på Færøyene, Island, Shetland og andre steder. Disse vikingferdene er blitt dokumentert å ha vært mer omfattende enn vi tidligere har visst om.

Jordbrukskultur

Jordbruket kom til Trøndelag. Når en i dag ser utover sommerens store kornåkrer og frodige grassletter, er arven etter de første bureisere et vakkert syn. Her går det tett med buskap som mater seg selv for å gi oss mest mulig melk. Vi skal heller ikke glemme grønnsakåkrene. Og i utmarka går det sau, mens i store driftsbygninger er det produksjon av gris og egg. Det er nesten så du blir mett av tanken. Alt dette er naturligvis bygget på en gammel jordbrukskultur, og som har fulgt tidens utvikling. Vi snakker om en tusenårig historie.

Forsvarsverker

Trondheimsfjorden klipper nesten Norge på midten. Det ble en kort og enkel vei med trafikklinjer for de gamle og driftige havseilere i Trøndelag. For cirka tre tusen år tilbake kunne en seile opp til Stiklestad, og det vi i dag kaller pilegrimsleden. Den kommer fra Jemtland, fra gammelt av norsk område. På denne siden av grensen har vi forsvarsverk som bygdeborgen ved Stene, og en skanse fra år 1600 på tvers av hele Inndalen. Øst i dalføret tar vi med Skånes skanse. Etter unionsoppløsningen fikk vi Bergugleberget i Tromsdalen som er bygget samtidig med Blokkhuset, og Nordre- og Søndre galleri mellom 1909 og 1911.

Gamle ferdselsveier

I den historiske oppsummeringen må vi også huske en gammel sti som er merket fra Vådal i Sparbu til Vevstuggu i Verdal. Dette er en veldig gammel ferdselsåre. Her var en høyt i terrenget over sjøen. Gravhauger her er ennå ikke er undersøkt, og det er spor etter hulveger.

Tilbake til Inndalen. Jeg må kort nevne at jeg to somrer brukte tid på å finne Karolinerleden. Jeg gjorde funn av 32 hestesko, en kanonkule og rester av kavelbruer. Alt dette var fra ettersommeren 1718 da Armfelts hær kom med 10700 mann og 7000 hester på vei til Trondheim. Da de endelig kom fram fikk de beskjed om at kong Karl var skutt på Fredrikstad. I tilbaketoget over Sylene frøs flere tusen igjen i vinterstorm. Som guide har jeg for en del år tilbake gått i fotsporene til denne tragedien i januar sammen med noen svenske soldater.

En skole-arena

Alt det som her er nevnt burde blitt oppsatt i former for læring i skolen, til bruk i kulturlivet og til turisme. Fra geologiske prosesser som skapte kalkforekomstene i Tromsdalen til fangsttid og historiske slag. Alt ligger her som en verdifull ressurs, nærmest ferdig til bruk. En ting er sikkert: Går vi inn på detaljer vil det bli fullt mellom permene til Leirfall.