– Jeg søkte overalt etter videregående, men det var vanskelig å få jobb i Verdal. Jeg hadde en vaskestilling, men ville ha mer. Så, i '94, fikk jeg jobb i kassa på en Coop-butikk i Mo i Rana, og flyttet dit, forteller Linda Grønning.

Siden den gang har Linda gått gradene i Coop-systemet. I 2006 fikk hun sin første stilling som butikksjef, for en Coop Prix-butikk hun selv beskriver som ganske liten.

Fem år senere, i 2011, tok hun et nytt karrieresteg. Da ble hun tilbudt jobben som butikksjef for en nyåpnet Extra-butikk der oppe i nord. Der er 41-åringen fremdeles, og trives svært godt. Hun råder nå over 25 ansatte og 1500 kvadratmeter salgsflate.

–Den butikken har blitt litt som babyen min, den, ler Linda.

–Også var det jo en av de første Extra-butikkene, så den er jo en av de store, kommenterer hun, og innrømmer glatt at hun er meget stolt over arbeidsplassen.

Linda har også fått to barn siden hun flyttet fra hjemkommunen. Aina på 20 og Marius på 17. Samboer har hun at på til, ved navn Leif-Jarle Jensen. Hun innrømmer dog at hun savner Verdal, så en retur til Innherred vil ikke Linda utelukke.

Kajakk og fjell

–Det er jo en Extra-butikk her også. Kunne du tenkt deg å være sjef for den?

–Hehe, ja, kanskje det. Nei da, han som er der nå (Rolf Staberg) er en bra leder. Men, om han slutter, så kanskje, medgir Linda.

Inntil videre blir hun nok værende i Mo i Rana. Sett bort fra rollene i heimen og på jobb, er det aktiviteter i friluft den tidligere vinnesbyggen trekkes mot.

–Jeg driver mye med friluftsliv, særlig fjellturer og kajakkpadling, sier Linda.

Turer i fjell og skog har hun drevet med lenge, men kajakkinteressen fattet hun så sent som for to år siden. Hun padler helst på sjøen, og særlig ved fritidsstedet til samboeren på Helgelandskysten.

–Der har vi campingvogna stående, og det er så fint å padle der!, understreker Linda.

Hva savner du mest fra Verdal?

–Jeg har mange venner fra barndommen der. Og familie, selvfølgelig. Og så er det jo så mye som skjer der, som blant annet Spelet. Hver sommer jeg får dratt ned og sett Spelet ... det kjenner jeg litt på. Jeg savner også den fine naturen i Verdal, for den del.

Hva savner du minst?

–Nei, hva kan det være da? Det vet jeg faktisk ikke. Ting har jo forandret seg mye i Verdal siden jeg dro. Da var det jo ganske heftig her, med ungdomsopprør og slikt. Men det er det jo ikke lenger.

Ditt beste minne fra Verdal?

–Jeg kommer ikke på noe. Jeg var jo bare 19 da jeg flytta ut. I barndommen spilte jeg fotball og var med vennene mine – ting vanlige unger gjør. Det var like etter russetida jeg flyttet.

–Var det den, kanskje?

–Kanskje det ja. Men det høres litt sært ut. Jeg vet ikke.

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Verdal?

–Jeg har jo fortsatt søstera mi i Verdal, da. Hun prater jeg mye med. I tillegg får jeg med meg litt via Facebook.

Jeg har mange gode venner i Verdal, og vi har god kontakt fremdeles, og bruker fremdeles å treffes.

Hva skal til for at du flytter tilbake?

–En jobb som interesserer meg, men jeg kan være åpen for det meste, altså. Samtidig må barna vokse til og etablere seg. Da kan det være veldig sannsynlig at jeg flytter tilbake.