Over 200 mill.

– Det er all grunn til å være bekymret for konsernet, slik situasjonen er nå. Men fabrikken på Fiborgtangen går så det suser, og enhver kreditor vil jo være opptatt av å få inn penger - slik Tangen sørger for, sier ordfører Robert Svarva i Levanger kommune.

Kommunen er ingen storaksjonær i Norske Skog, men ordføreren stiller opp til dagens ekstraordinære generalforsamling i hovedstaden. Svarva mener det er all grunn til å være til stede i det som kan bli et drama:

– Vi bør være til stede all den stund vi er vertskommune for en fabrikk som kontinuerlig leverer veldig bra. Tangen-fabrikken gikk med et overskudd på over 200 millioner kroner i fjor, og det ser også meget bra ut for årets drift. På Skogn er det en effektiv og solid drift, sier Robert Svarva.

Ordføreren har selv permisjon fra jobben som fabrikkarbeider ved Norsk Skog Skogn.

Der var han skiftleder fra 1990 til 2007, da 49-åringen ble ordfører i Levanger. Han er fortsatt glødende engasjert i fabrikken som var den aller første i Norske Skog-konsernet - og som siden 1960-tallet vært landets største produsent av avispapir.

– Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer tilbake til fabrikken. Hjertet slår naturligvis stadig sterkt for fabrikken, og skognæringen i hele Trøndelag. Tangen er viktig avtager av virke, sørger for at vi får utnyttet hele stokken og for å holde verdikjeden intakt.

Verdensherredømme

– En hjørnesteinsbedrift i kommunen?

– Ja, helt klart. Fiborgtangen er betydelig i midtnorsk næringsliv, og lokalt er det fundamentalt viktig at fabrikken lever videre i uoverskuelig fremtid. Fabrikken drives effektivt og godt med sine 350 medarbeidere - og det er enorme ringvirkninger av arbeidet som legges ned der, sier Robert Svarva.

– Er Tangen-arbeiderne preget av stundens alvor?

– Jeg opplever en optimisme og tro på fremtiden, all den stund de leverer så godt som de faktisk gjør.

Norske Skog melder at konsernet nå har fått et lån på 16 millioner euro som skal sikre kontantbehovet til driften, og at det «planlegger å lansere et revidert rekapitaliseringsforslag for å forbedre konsernets likviditets-, egenkapital- og gjeldsposisjon». Ekspertene er ikke i tvil om at krisen skyldes redusert etterspørsel etter avispapir og overekspansjonen i 1980- og 1990-tallet.

Rundt årtusenskiftet eide Norske Skog papirfabrikker i 15 land - på absolutt alle kontinenter. Forsøket på å sikre seg verdensherredømme slo feil, og gjorde konsernet ekstremt forgjeldet.

Siden er virksomheter solgt eller lagt ned etter tur, men gjeldsproblemene har bare økt - all den stund verdensforbruket av avispapir er dalende.

Eierskifter

Levanger-mannen Eilif Due har vært styremedlem i Norske Skog de fem siste årene, og med unntak av ansattrepresentantene er han den med lengst fartstid i styret. Nå vet han ikke om han får fornyet tillit.

– Jeg vil ikke si at jeg tar det med knusende ro, men jeg avventer situasjonen, sier Due til Adresseavisen.

Gårdbrukeren på Mo, Eilif Due, er styreleder i Allskog, samvirkeorganisasjonen for skogeierne i Midt- og Nord-Norge, og den eneste skogeierrepresentanten igjen i styret i Norske Skog.

Due foreslås gjenvalgt

I forrige uke ble det kjent at det amerikanske investeringsselskapet Blackstone hadde solgt alle sine aksjer, mens finansmannen Christen Sveaas dukket opp som lyn fra klar himmel – og ble den største aksjonæren.

I tillegg til sin innholdsrike investeringsvirksomhet, er Sveaas en stor skogeier gjennom selskapet Kistefos Træsliberi og med eierandelen i selskapet Stangeskovene. Eilif Due er foreslått gjenvalgt som medlem av styret, men det var på forhånd spekulert i om hvorvidt han fikk forstsette. Selv ville ikke Due spekulere i konsekvensene hvis de tradisjonelle skogeierforeningene stilles på sidelinjen i Norske Skog.

– Jeg er ikke redd for at skogbruket ikke skal bli representert, for fiberen danner grunnlag for hele industrien, sier Due.

Sist fredag opplyste Norske Skog om at fristen for å bli enig med kreditorene var utsatt igjen. Samtidig informerte selskapet om at de ville komme med et justert forslag for å løse gjeldskrisen.

Dette vil basere seg på et forslag fra kreditorene bak to pantsikrede obligasjonslån på til sammen 390 millioner euro (rundt 3,6 milliarder kroner), som blant annet innebærer at de overtar 75 prosent av aksjene i Norske Skog. I dette forslaget vil dagens aksjonærer sitte igjen med fem prosent av selskapet.