Den tidligere konsernsjefen i Kongsberg Gruppen har tatt kapteinsrollen i det som mange håper skal bli norsk næringslivs viktigste verktøy for å møte de store endringene som vi nå ser kommer. Digitalisering og automatisering er i ferd med å overta jobber som i dag gjøres av mennesker. Det sies at om ti – femten år kan halvparten av dagens jobber utføres av roboter og annen automatisering. Mange ser på dette som en trussel. Walter Qvam, som var hovedtaler på Industriens Dag på Stiklestad torsdag, mener næringslivet også må se muligheter i det som kommer.
Qvam er styreleder i Digital Norway – Toppindustrisenteret AS. I dag er selskapet sentralt forankret i noen av landets største bedrifter. Norsk industri består som kjent i størst grad av små og mellomstore bedrifter. På Industriens dag var Qvam derfor klar og tydelig på at de ønsket seg et tett samarbeid med et miljø av småbedrifter, og han strakk ut en hånd til næringslivet i Verdal og omegn.
–Skal vi få dette til å virke i virkeligheten må vi finne noen å samarbeide med. Hvis dere vil, så vil vi, sa Walter Qvam.
Lars Petter Sjøvold, daglig leder i Røstad Entreprenør og leder av styringsgruppen av Kompetansekraft i Verdal, responderte nærmest på strak arm. Gjennom satsingen Kompetansekraft er de allerede rigget for å være partner og pilot for toppindustrisentreret.
–Når du utfordrer oss så tar vi imot dette. Dette skal vi få til, sa Sjøvold på direkten etter Qvams foredrag.
Store endringer
I tidlig industritid hadde vi mekanisering, vannkraft og datamaskiner. Henry Ford kom med ideen om masseproduksjon via samlebånd før vi opp til vår tid fikk datamaskiner og automatisering. Nå er digitaliseringen i ferd med å komme så langt at det rammer arbeidsplasser – og kanskje er distriktene de som blir rammet først. Gamle institusjoner som postverket, televerket og NSB er ikke til å kjenne igjen fra tiår tilbake. Hvem kunne tro for en del år siden at Nord-Trøndelag kun skulle ha ett postkontor i 2016?
Vi leser også om roboter som er på vei inn i både næringsliv og sykehus, ja, selv hjemmene våre kan bli overtatt av tekniske nyvinninger.
Men vi kan ikke sitte stille å se på utviklingen. Det finnes mange eksempler på store virksomheter som har «sovet i timen», og blitt utkonkurrert fra markedet av andre som har tilpasset seg utviklingen. Det er dette som er grunntanken bak etableringen av Digital Norway – Toppindustrisenteret. 11 store bedrifter i Norge står bak etablering. Statoil, Aker og Telenor er noen av dem – tillegg til Qvam sin gamle arbeidsplass – Kongsberg Gruppen.
I sitt foredrag pekte Walter Qvam på at norsk næringsliv består av få store selskaper og mange små og mellomstore virksomheter. For å lykkes med digitalisering er det behov for å dele kunnskap og erfaring mellom bedrifter og fagmiljøer. Norske virksomheter trenger veiledning, samarbeidsarenaer og fasiliteter for å skape nye forretningsmodeller, produksjonsmetoder, kundeflater og tjenester, står det å lese på deres hjemmeside.
Står sterkere sammen
De sier videre: Vi er sterkere sammen, og det gjelder kanskje ikke minst ute i distriktene, som også vårt distrikt er en del av. Næringslivet i Norge består stort sett av små og mellomstore bedrifter. Disse sitter på begrensende ressurser og er nok i det daglige mest opptatt av hvordan bedriften skal sikre seg nok arbeid fra dag til dag. Derfor må vi bygge kunnskap og dele ressurser og erfaring. Det er for dette formålet av Digital Norway – Toppindustrisenteret har blitt stiftet. De kaller seg et nettverk, og dette nettverket skal bidra til effektiv tilgang til og deling av erfaringer, teknologier, forretningsmodeller og kompetanse for brukerne.
Og det var dette Walter Qvam fortalte om i sitt foredrag, og avsluttet med en invitasjon som nærmest kan beskrives som en lissepasning – hvis man skal bruke fotballterminologien.
–Nå er kanskje ikke fotballforbundet det meste relevante å sammenligne med i dag – sett i lys av fallet på rankingen, men å sammenligne med idretten blir relevant, sier Per Anders Folladal. Han er daglig leder i Proneo. Selskapet tok initiativet til å få undersøkt om Innherred kan ta en rolle og at man realisere et slags regionalt toppindustrisenter.
–Jeg synes det kan være relevant å sammenligne med hvordan Toppidrettssenteret hos Olympiatoppen fungerte på sitt beste. Da var de ulike idrettene flinke til å dele med hverandre, og sentralt i Oslo satt de med både egen kompetanse og kompetanseoversikt som også kom utøverne i distriktet til gode. Men uten koblingen til sterke regionale miljøer som ski i Meråker, svømming i Hordaland og hopp i Trøndelag så hadde man ikke greid å oppnå så gode resultater, forklarer han.
Innherred i førersetet
Onsdag kveld var en utvalgt gruppe næringslivsledere og representanter for noen forskningsmiljøer samlet for å drøfte ideene om et toppindustrisenter med Walter Qvam. Torsdag ble dette viet stor oppmerksomhet i Qvams foredrag. Hans klare invitt til næringslivet i barndomsfylket ble tatt godt imot. Det var nærmest en kollektiv positiv respons på invitten.
– Det var gledelig å se at responser var slik. Nå har vi muligheten til å bli med og sitte i førersetet. Jeg er ikke i tvil om at dette vil komme oss til gode på sikt, sier Lars Petter Sjøvold.
– Vi vil så fort som mulig ta initiativ til et møte regionalt slik at vi blir enig om hvordan vi skal respondere på Walter Qvam sin invitt. Blir dette noe vi skal gå videre med, så må vi også bli såpass konkret at det har nytte for bedriftene i vårt distrikt. Men at dette gir oss uante muligheter, det er jeg sikker på, sier sjefen i Proneo før han avslutter:
– Det må være næringslivsdrevet og lokalt forankret – ellers får vi det ikke til.