– Vi er bekymret for pasientsikkerheten med den nedbemanningen de nå forespeiler, sier verneombud ved medisinsk klinikk, Mari Selli.
Den økonomiske situasjonen i Helse Nord-Trøndelag har vært mye omtalt i media den siste tiden. Dette etter at helseforetaket holdt sitt styremøte på Hell i august i år. Økt sykefravær, lavere inntekter som følge av færre pasientbehandlinger, økte personalkostnader og økte kostnader til dyre medisiner var blant resultatene som vist fram, skriver Trønder-Avisa. Direktør Torbjørn Aas kalte det da en krise at de har et budsjettavvik på 70 millioner kroner, og at han ville iverksette tiltak for å redusere antall stillinger med 70–90 årsverk innen 1. april 2018.
Må nedbemanne for 54 millioner kroner
Frist 5. desember
Helse Nord-Trøndelag har ansvar for at 190 000 innbyggere tilbys spesialisthelsetjenester innen fysiske sykdommer (somatikk) og psykiatrisk helsevern gjennom enhetene Sykehuset Levanger, Sykehuset Namsos, DPS Stjørdal og DPS Kolvereid.
Arbeidet med å kartlegge hvordan man nå skal gjøre store innsparinger foregår klinikkvis og de har fått frist til 5. desember om å komme opp med tiltak, fortalte Stein Erik Breivikås, senterleder for virksomhetsstøtte og utvikling, til Trønder-Avisa i oktober.
Under et møte i Norsk Sykepleier Forbund (NSF) forrige torsdag bestemte medlemmene seg i fellesskap for å gå ut i media og vise sin frustrasjon over situasjonen i helseforetaket.
–Uro og usikkerhet
–Vi er vel alle usikre på hvordan dette ender, sier Inger Merete Slapgård, tillitsvalgt i NSF, medisinsk klinikk, når Innherred møter sykepleierne tirsdag ettermiddag.
Sykepleierne sier det er en reell bekymring dersom det skal kuttes 70–90 årsverk. Ved medisinsk klinikk, som er en av de største, er det planlagt kutt i årsverk for 10,2 millioner kroner, men foreløpig er det kun funnet løsninger for fire millioner. Medisinsk- og kirurgisk klinikk er de som er lengst unna å nå målet før fristen 5. desember.
Hvordan påvirker det arbeidsmiljøet å være i en slik situasjon?
–Det blir uro og usikkerhet. Man stiller mange spørsmål, men vi føler ikke vi får svar. Det påvirker arbeidsmiljøet negativt, men vi prøver å holde hverandre oppe og vi håper at de finner andre måter å spare penger på, sier Selli.
–Pleiebehovet øker
I dag beregnes bemanningsbehovet ved sykehus med et pasientklassifiseringssystem kalt DRG. Der blir sykehusopphold eller polikliniske konsultasjoner i somatiske institusjoner klassifisert i grupper. Pasienter plassert i samme gruppe skal ligne hverandre medisinsk og bruke tilnærmet like mye ressurser, skriver Helsedirektoratet.
DRG gir både medisinsk og økonomisk informasjon. Selli mener derimot at det mangler en viktig faktor i beregningsmodellen.
–Vi mener det er avvik på statistikk over pleiebehov. Vi kan ha få pasienter inne, men bemanningsbehovet kan likevel være stort fordi pasientene trenger mye pleie. Slik statistikk skulle kunne gi nyttig estimatgrunnlag når et budsjett skal settes også, tenker vi, sier Selli
Hvordan fungerer dagens bemanning?
–Pasientene er trygge ved Sykehuset Levanger i dag, men vi vet at pasienttilstrømningen blir større og at pleiebehovet øker, sier Selli.
Flere av de ansatte påpeker at de fleste pasientene som kommer inn i dag trenger akutt behandling, og at de derfor ikke kan rå over hvor mange som trenger hjelp. De sier også at behandlingen har blitt mer avansert og at det ikke bare er snakk om pleie, men at flere trenger behandling som krever observasjon og tiltak hele tiden.
–Du har også kravet om dokumentasjon som stadig øker. Kommunikasjon med kommunene er viktig for at pasientene som blir utskrevet blir ivaretatt også etter et sykehusopphold. Denne kommunikasjonen krever mye tid, og det er mange pasienter som har behov for videre hjelp og oppfølging etter utskrivelse. Vi blir også pålagt screeninger på alle mulige punkter, som vi er pålagt å utføre. Dette krever mer tid vekk fra pasientsenga, sier Selli.
Selli sier de er redd det vil gå utover både rekrutteringen til sykepleieryrket og arbeidsmiljøet dersom hverdagen blir mer hektisk enn den er i dag.
– Starter i feil ende
–Arbeidsmiljøet vil påvirkes av økt arbeidsbelastning og da kommer også sykemeldingene.Vi tillater oss å undre over om de begynner i riktig ende. Vi skjønner at økonomien er anstrengt og at det må gjøres grep, men det er vanskelig å forstå at de velger å ta fra den gruppen som er nærmest pasienten, sier hun.
Representantene sier de er stolte over sykepleiergruppen som er i Levanger i dag, og at de ser stor nytte av den brede erfaringen hver enkelt har.
–Her har vi sykepleiere som har jobbet i 10-, 20- og 30 år som gjør det trygt for en nyutdannet sykepleier å starte opp. Vi har erfaringskompetansen, og begynner man å skjære ned på den, så går det ut over pasientsikkerheten. Tryggheten for opplæring forsvinner også, sier kreftsykepleier Irene Hoven Edna.
Sykehusdirektør Torbjørn Aas sier han er takknemlig for at de har 3000 ansatte som hver dag gjør sitt ypperste for at pasientene skal få best mulig behandling og omsorg.
–Sykepleierne som gruppe er sammen med behandlere og andre yrkesgrupper svært opptatt av pasientsikkerheten, noe jeg selvsagt er glad for. Nå når de økonomiske rammene ikke strekker til, er det helt nødvendig å gjennomføre justeringer av bemanning uten at pasientene berøres i vesentlig grad. Derfor har vi valgt å be hver enkelt klinikk og avdeling selv peke på områder der det er mulig å bidra – slik at vi ivaretar kvalitet, sikkerhet og hensynet til pasientene på en best mulig måte, sier han.
Vil pasientsikkerheten kunne bli påvirket av kutt i årsverk?
–Jeg har stor tillit til at våre ledere og ansatte kommer med forslag til innsparinger som er nøye vurdert. Sykehusene har dyktige og sterke fagmiljø som evner å si ifra dersom forslag til tiltak går på akkord med pasientsikkerheten. Samtidig har vi ikke alle svar i en slik prosess. Vårt mål er at de store gruppene som arbeider nærmest pasientene ikke skal bli berørt i betydelig grad, sier Aas.
De ansatte spør hvordan det er «pasientorientert organisering» (omorganiseringen i Helse Nord-Trøndelag red.anm.) å ta fra gruppen som står nærmest pasienten?
–Alt vi driver med i sykehusene er pasientorientert, slik må det også være i framtida. Samtidig er det slik at regjering og storting bevilger våre rammer. Disse rammene må vi forholde oss til. Makter vi ikke å drifte sykehusene i balanse, har vi heller ikke mulighet til å investere i ansatte, utstyr og bygg. Ut fra ei totalramme på 3100 millioner har styret gitt oss i oppdrag å justere ned personalkostnadene med 54 millioner. Dette er et mål jeg tror det er mulig å nå uten at pasienttilbudet svekkes, sier Aas.
–Klarer ikke spare mer
Hovedverneombud i helseforetaket, Tone Wanderås, påpeker også at det er stortingsrepresentantene som må ta tak i problemet, og at all skyld ikke må legges på lederne i Helse Nord-Trøndelag.
–Jeg er med i en gruppe der alle hovedverneombud i helseforetak i Norge er med og vi ser at dette med dårlig økonomi er et tema som går igjen. Jeg har vært med siden 2012 og på høsten hvert år vet vi at det kommer en ny runde med innsparinger. Vi har spart helt inn til beinet, og nå har vi kommet dit at strikken er tøyd altfor langt. Vi klarer ikke å spare mer, og nå må vi si ifra. Sånn kan vi ikke ha det i Norge, det er noe feil med finansieringsordningen og det er noe politikerne må ta tak i. Ledere på alle nivåer snur på hver en stein for å se på hvordan vi skal unngå å si opp ansatte, sier Wanderås.
Wanderås sier omorganiseringen i Helse Nord-Trøndelag er en egen sak, som måtte gjøres for å møte fremtidens utfordringer.
–Direktøren begynte med dette fordi vi må forberede oss på utviklingen som skjer i fremtiden, det vil si ny teknologi, eldrebølgen, endring i bosettingsmønster og stort behov for pleiepersonell, blant annet. Så får man økonomien oppå dette. Vi visste at det kom til å bli trangt, men ingen av oss visste at det kom til å bli så ille, sier hun.