Arbeid

Broderen fikk være med en dyrlege i utplasseringsuka. Det var de mest utrolige og dramatiske historier han etterpå kunne fortelle om. Det var kalver som satt fast i kumagen, det var griser som var blitt blå av dårlig fôr og hunder med bengalsk bjeffesyke.

Jeg ble ikke fristet til å bli med dyrlegen da det et par år senere ble min tur i arbeidslivet. Skulle jeg heller gjøre som Henrik, å satse på sjokoladefabrikken Nidar?

På den tiden var jeg allerede interessert i musikk, så jeg søkte meg til Playtime i Brattørgata i Trondheim. Det ble negativt svar. Heldigvis hadde jeg skrevet MusikkMann i Fjordgata som et alternativt utplasserings-ønske. Der ble det ja.

Jeg ble tatt imot av en småtravel kar som het Asmund. Han ga meg ei ganske fri stilling. Men det aller første arbeids-oppdraget husker jeg godt: – Kjøp rottegift! sa Asmund. Han tegnet et lite kart til butikken der jeg kunne få tak i gifta. Saken var den at MusikkMann lå vegg i vegg med en restaurant ute ved kanalen. Og ja, det var blitt observert ei rotte – men dette måtte det holdes kjeft om.

Resten av uka lyttet jeg til LP-er eller klimpret på gitarene i andre etasje som også var fylt opp med trekkspill og trommer. Der oppe regjerte en annen grei kar, med fortid som rocke-stjerne i Prudence.

Om jeg gjorde særlig nytte for meg utover å kjøpe rottegift, skal jeg ikke påstå. Men jeg lagde et kunstverk av Åge som han hengte opp på kontoret. Asmund skjønte nok at jeg ikke ville bli noen musikkmann. Iallfall ikke trekkspillmann. På arbeidsukas siste dag fikk jeg som takk for innsatsen fritt plukke ei plate fra reolene. Valget falt på Black Sabbaths «Master of Reality».

Henrik på sjokoladefabrikken kom hjem med ei bøtte med Cuba og Blå Stratos. Ikke dårlig fangst det heller.