Den siste tiden har diskusjonene gått i media rundt lokalisering av blålysetatene i Levanger og Verdal. Uten at brannmennene i Verdal har fått si noe om hva de synes om forslagene som har blitt lagt frem.

Riktignok var en tillitsvalgt i brannvesenet på Levanger på T-A.no sitert på at han trodde løsningen ville gi innsparinger og større kompetanse.

Nå har de ansatte ved Verdal brannstasjon forfattet et leserinnlegg til lokalavisa, der de sterkt fraråder en samlokalisering midt mellom sentrumene i Verdal og Levanger.

– Med felles brannstasjon får vi den svakeste beredskapen for et så stort og tett befolket areal på landsbasis, hevder de. Skulle brannvesenet gå over fra dagens deltidsordning til heltidskasernering, vil det doble utgiftene fra 20 millioner kroner til 40 millioner kroner i året.

– Hvordan skal denne merutgiften dekkes inn, spør de ansatte, som også trekker frem flere andre momenter i sakens anledning.

Felles blålysbygg

På bakgrunn av en rekke artikler og innlegg i Trønder-Avisa og Innherred den siste tiden føler vi som er ansatt ved Innherred Brann og Redning, Verdal brannstasjon at vi må komme med noen rettelser og betraktninger rundt det som er sagt og skrevet i sakens anledning.

Fint med engasjement

Vi synes det er flott at politikere som Marit Voll med flere engasjerer seg for våre arbeidsplasser og beredskapen i regionen, men det er merkelig at en tverrpolitisk gruppe går inn for å bygge ett felles blålysbygg på Mule (i avisene den 7. oktober) før brannvesenets egen utredning er fremlagt.

Utredningen er bestilt av rådmannen i Innherred samkommune, og våre ansatte som deltar i denne utredningen har ennå ikke kommet med sine besvarelser til brannsjefen. Det er heller ingen tillitsvalgte eller ansatte ved Verdal brannstasjon som er intervjuet eller har deltatt på noen møter i forbindelse med disse avisartiklene.

Med bakgrunn i kunnskap

Besvarelsene våre vil være forankret i Lov om brann og eksplosjonsvern, forskrift om dimensjonering av brannvesen, sluttrapport for felles brann og feiervesen i Levanger og Verdal (2009) og nåværende risiko og sårbarhetsanalyse (Eikanger 2009) som danner rammene for hvordan brannvesenet skal organiseres, samt utredningene Trygg hjemme (NOU 4-2012), St.meld. nr. 35 (2008–2009) Brannsikkerhet og Brannstudien (DSB rapport av 2013) som alle legger føringene for hvordan brannvesen skal organiseres og dimensjoneres i fremtiden, samt konsekvensene ved en eventuell endring.

Uttaler seg uten å vite

Det virker ikke som om at noen av de som så langt har uttalt seg har stor kjennskap til saken, eller ser konsekvensene ved en omlegging av dagens brannordning. Per i dag har Innherred Brann og Redning to brannstasjoner på fastlandet med 46 ansatte i beredskapstroppen, hvorav ti til enhver tid har beredskap (ett befal, fem på Levanger brannstasjon og fire ved Verdal brannstasjon). Resten av styrken har frivakt (de har ingen plikt til oppmøte og kan godt være bortreist når de har frivakt). Disse dekker et areal på over 2000 kvadratkilometer, fem mil med ulykkesutsatt E6 og har tilnærmet 400 utrykninger i året. Verdal brannstasjon hadde i fjor 202 utrykninger, Levanger brannstasjon noen færre.

Fire alarmer på 28 minutter

Ved en eventuell felles brannstasjon så vil beredskapen være utilstrekkelig ved to samtidige hendelser, noe som skjer stadig oftere (den 1. januar hadde vi fire ut-alarmeringer i løpet av 28 minutter). I tillegg til at vi skal dekke tradisjonelle oppgaver som brann og trafikkuhell på et areal på over 2000 km2 og 35.000 innbyggere med en styrke på fem mann, så forventes det at brannvesenet i fremtiden også må ta på seg stadig flere typer redningsoppdrag.

Svakest i landet

Dette vil gi den svakeste beredskapen for et så stort og tett befolket areal vi kjenner til på landsbasis. Til og med Lierne kommune (2900 km2) med sine 1400 innbyggere har to brannstasjoner (Brannvesenet Midt) på grunn av avstandene. Det sier seg selv at om det skjer en trafikkulykke på E6 i Åsen eller på fylkesveg 72, og styrken er opptatt med det, så er det ingen i beredskap til å ta seg av en eventuell samtidig hendelse. En brann i den tette trehusbebyggelsen i Levanger sentrum må eventuelt håndteres av nærmeste beredskapsstyrke, som da vil da være Steinkjer eller Stjørdal brannstasjon – som ligger 35 minutter unna våre tettsteder.

Langt dyrere

Nå vil noen kunne hevde at dette kan løses med en deltids tilkallingsstyrke, men i og med at den ikke har beredskap, så er det ikke noen garanti at det møter opp personell ved en alarm. Det ser vi ved hendelser på dagtid ved stasjonen på Levanger, som er dag-kasernert. Heltidskasernering er også en langt dyrere ordning enn dagens deltidsordning.

Realiteten i forslaget er at vi får en halvering av beredskapen mot en dobling av kostnaden. Dagens beredskapsordning koster kommunene i overkant av 20 millioner. Tilsvarende tall hentet ut fra heltidskasernert styrke tilsier en kostnad på rundt 40 millioner. Hvordan skal denne merutgiften dekkes inn?

Forebyggende arbeid

Istedenfor å bruke midler på beredskap, så vil vi anbefale at kommunene styrker det brannforebyggende arbeidet. All kunnskap tilsier at samfunnet får mer ut av midlene ved forebygging, fremfor å bruke dem til «brannslokking». Forebyggende tiltak som blir satt i verk kan i enkelte tilfeller redusere behovet for beredskap (Eikanger 2009)

Brannstudien slår også fast at dagens antall stasjoner bør opprettholdes og at det brannforebyggende arbeidet styrkes, men at vi må få færre brannvesen og mer profesjonell ledelse. Dette er allerede utført med stort hell i vår region ved TBRT (Trøndelag Brann og Redning) og Brannvesenet Midt. Vi vil anbefale våre politikere og administrasjon om å gå i dialog med disse for å få skissert hvilken løsning de eventuelt kan bidra med, slik at innbyggerne kan få den beste og rimeligste beredskapen som de fortjener.

Forventer å bli hørt

Vi hadde forventet at vår utredning som nå er under utarbeidelse og som er basert på de utfordringene brann og redning står ovenfor ville bli vektlagt, og at det ikke er helse eller politiets behov som skal diktere vår fremtidige organisering og/eller plassering. Vi har ingen ting imot felles lokalisering sammen med andre nødetater, men det skal i så fall skje på bakgrunn av brannvesenets behov ikke andres.

Alle ansatte ved Verdal brannstasjon