Under VM i Race running i Frederiksberg i Danmark fra 9. til 16. juli stilte Norge med et landslag på fem utøvere med assistenter og jublende familie.
Blant utøverne var Torgrim Ekren Skålsvik fra Verdal, som sikret seg hele tre medaljer i løpet av mesterskapet, som er det 21. i rekken av VM i Race running på verdensbasis. Det ble en god andel av Norges medaljefangst på totalt åtte medaljer: Ett gull, to sølv og fem bronse. Derav to bronse og ett gull til Torgrim.
–I fjor vant Torgrim EM-gull, og fikk da heder og ære hos ordføreren. Nå er vi spente på hva han får etter å ha vunnet VM-gull, sier en stolt mor til Torgrim Ekren Skålsvik, Sissel Ekren.
–Føttene sviktet meg få metre før mål på 200 meter, så jeg ble nummer tre i mål, forklarer Torgrim i leiligheten på Reinsholm i Verdal.
Han har rukket å «lande» etter mesterskapet, men gledesrusen sitter stadig tydelig i kroppen. Han er stolt over prestasjonene til både seg selv og de andre utøverne, som de siste tre årene har blitt gode venner.
–De er blitt gode venner av meg, og vi rekker å være sosiale mellom treningene også. Denne idretten betyr alt for meg, og livet har blitt så utrolig mye bedre etter at jeg startet med race running, sier Torgrim fornøyd.
Vil bli anerkjent
13 nasjoner deltok i årets VM, med godt over 100 utøvere på startstreken i de ulike klassene inndelt etter funksjonsnivå. Utøverne løper på friidrettsbanen med hjelp av trehjulssykler. Assistentene løper på siden, men er underlagt strenge regler for når og hvordan de har lov til å bistå med korrigering av retning for dem som ikke kan styre sykkelen selv. I Norge er idretten for utøvere med ulike bevegelseshemninger fortsatt rimelig fersk, og miljøet er lite.
Steinkjer Friidrettsklubb er en av få norske klubber som har race running-tilbud, og Torgrim representerer derfor Steinkjer-klubben samt Norge i sine konkurranser.
Race running er heller ikke godkjent som egen idrettsgren i Norges idrettsforbund ennå, men sterke krefter er i sving for å få innlemmet idrettsgrenen i forbundet.
–Jeg håper at flere blir med på Race running. Det er en utrolig fin idrett, og det er viktig for meg å vise fram idretten til flere som kunne nyte godt av det samme som meg. Jeg får så mye igjen både fysisk og psykisk, sier Torgrim. Han planlegger nå en «turné» i Trøndelag for å reklamere for idrettsgrenen for andre som kan rekrutteres inn i idretten. Håpet er at det startes flere grupper flere steder i regionen så vel som på landsbasis.
–Det vil bety utrolig mye for utøverne å få forbundet i ryggen. Ikke minst økonomisk, da de betaler selv for deltakelsen i EM og VM. Det betyr dekking av både egen reise og opphold, samt for to assistenter. Det norske landslaget hadde sist gang et budsjett på 130.000 kroner, noe som er mye penger å skaffe på egen hånd for en slik gruppe. Vi håper virkelig at forbundet tar inn idretten i varmen, fordi det fortjener utøverne virkelig, sier far Viggo Skålsvik og mor Sissel Ekren.
Torgrim passer samtidig på å takke sine lokale sponsorer for hjelpen, i tillegg til støtte han får fra legater, som familien søker på jevnlig for å finansiere reise og opphold for Torgrim og to nødvendige assistenter under hele oppholdet.
Stor heiagjeng
Ekren Skålsvik ble skadet under en operasjon som baby, og fikk Cerebral Parese. Som voksen har han funnet stor glede i idretten han nå bedriver. Foreldrene har også blitt bitt av basillen, og var trolig minst like engasjert som Torgrim fra tribunene under VM-løpene til sønnen.
–Jeg forsøkte å filme gull-løpet, men det ble bare himmel og rop etter hvert, sier mor Sissel Ekren og ler.
Å få følge ham til tre medaljer i VM var en helt unik opplevelse, forsikrer hun.
–Det var så spesielt og rørende å se alle deltakerne i aksjon. De aller fleste aner ikke hvilken prestasjon som ligger bak å delta i et slikt løp med utfordringene utøverne har med seg. Det krever mye mer av dem enn andre. Og det å få se Torgrim vinne var helt utrolig å få oppleve, sier hun.
I fjor var det nemlig assistentene som var med til EM, da Ekren Skålsvik tok EM-gull. Men i år skulle familien være med.
–Hvordan var nervene før start, da du så foreldrene dine på tribunen?
–Det var helt jævlig, om det er lov å si det, sier Ekren Skålsvik og ler.
Målbevisst trening
– Han prioriterer trening hardt, og sier til og med nei til familieselskap på dagene han skal på trening, skyter mor Sissel inn.
Nå har han også fått installert et treningsapparat i stua, for å trene ytterligere hjemme.
–Neste mål? Det blir X-games for CP-rammede i 2018. Og så hadde Paralympics vært gøy, sier Ekren Skålsvik.
Det må imidlertid vente, da idrettsgrenen Race running foreløpig ikke er innlemmet i Paralympics-øvelsene.
–Det er merkelig at det ikke er inne ennå, men det jobbes med å få det til. Vi syns det burde inn raskest mulig, da Race running virkelig hører hjemme der. Det er en idrett mange flere burde få oppleve, sier mor Sissel.
Ombord i danskebåten fikk Torgrim også et uventet møte med en Oslo-basert person med et generøst tilbud.
–Det var lederen for Hjerterom, organisasjonen som ble startet for folk med behov for hjelp i hverdagen.
Får cruisegave
–Han kom bort til Torgrim i restauranten og kom de kom i prat. Han syntes det var så koselig å høre hva Torgrim og laget hadde gjort, at han tilbød seg å dekke et cruise med Kielferga for fem utøvere. Det var veldig artig gjort, sier mor Sissel.
Det var for øvrig heller ikke mangel på ros og heder idet Torgrim kom hjem til Verdal forrige helg. Da ventet nemlig slekt og venner med
plakater og jubel på gullgutten for å feire familiens «Gullgrim» – som han nå kalles.
Feiringen hadde familien planlagt via telefon på tur hjem.
–Det ble en del telefonering fram og tilbake, da familien begynte å planlegge. De hengte opp plakater ved inngangsdøra og gjemte seg ved inngangspartiet for å overraske oss på tur inn døra. Jeg tror du ble litt overrasket, Torgrim? sier mor Sissel og titter bort på sønnen.
–Nja, jeg hadde nok en liten mistanke da. Jeg kjenner jo familien min ganske så godt, svarer han og ler.