– Da jeg kom inn på sykehuset kunne jeg lurt hvem som helst om hvor frisk jeg var. Til og med meg selv. Jeg kunne fort havnet på sengepost. Da hadde jeg ikke vært her i dag, forteller Agnethe Busch.

Hun bor på Stjørdal sammen med samboer og tre jenter på fem år, to år og seks måneder. Innherred møter henne på Sykehuset Levanger hvor hun er regelmessig for å ta MR av tynntarmen. I 17 år har hun vært medisinert mot Chrons sykdom. Etter siste svangerskap begynte hun på inflectra, som er immundempende og derfor gir økt fare for infeksjon. Men det hadde gått bra. Helt til en helg i februar i år. Familien hadde feiret dåp for minstejenta og Busch følte seg uvel i en ukes tid etterpå.

–Jeg var tungpusta og svimmel. Jeg er egentlig vanskelig å fange opp i henhold til sykdom fordi jeg generelt har sykdomsfølelse og plager hver dag og en tror da lett at det bare er en ekstra dårlig dag. Man lærer seg å tåle svært mye når en lever med chrons. I tillegg kamuflerer immundempende medisiner viktige symptomer på andre sykdommer, forteller Busch.

Etter å ha følt seg uvel i en uke, tok hun lørdag 18. februar ringte hun legevakta. Hun fikk beskjed om å ta kontakt på nytt dagen etter dersom hun ikke følte seg bedre.

–Egentlig tenkte jeg å vente til mandag, for da kunne jeg snakke med fastlegen. Jeg skjønte at jeg var syk, i alle fall at det kunne være lungebetennelse, men ante ikke at det var så alvorlig, forteller Busch.

Kamuflerte symptomer

Hun gjorde som hun hadde fått beskjed om fra fastlegen og tok kontakt igjen søndag 19. februar da hun ikke følte seg bedre. Hun fikk time hos legevakten hvor det ble det målt såpass høy CRP at hun ble sendt til akuttmottaket ved Sykehuset Levanger.

–På to meters avstand kunne ingen se at jeg var syk. Jeg satt jo der og ammet dattera mi, forteller Busch, men legger til at dattera var noe irritabel og det virket som det var lite melk døgnet før hun kom på sykehuset.

–Jeg hadde nok vært ganske så dehydrert siden jeg knapt tisset det siste døgnet og følte ikke jeg hadde nok melk, sier hun.

Det ble straks oppdaget at Busch hadde nyresvikt og tosidig lungebetennelse. Samtidig ble Busch utredet for sepsis (blodforgiftning) noe som ble påvist at hun hadde.

–På sykehuset var de snare til å få ting til å skje. Selv om jeg ikke virket så veldig syk, så undersøkte de meg grundig og effektivt, sier Busch.

Hun mener Sykehuset Levanger er unik på sepsis.

–Det er ingen tvil om at de på akuttmottaket og intensiven er svært flinke på dette med sepsis. Det at de klarte å fange opp dette hos meg som hadde en del kamuflerte symptomer på grunn av at jeg er immunsuppressiv, det er imponerende. Det finnes nok mange pasienter som har blitt oppfattet som frisk nok og sendt til sengepost og kanskje ikke har berget livet på grunn av blodforgiftning, sier Busch.

Var aldri redd

Hun roser ikke bare sykepleiernes effektive handling, men også hvordan hun ble behandlet i en krisesituasjon.

–Jeg var aldri redd, for dem som jobbet der var tydelige og trygge i sin jobb. De stresset meg aldri opp og var utrolig effektive. Ikke minst hadde de sånn respekt for mor og barn-situasjonen. Det var godt at dattera mi som da var fire måneder fikk være der og at hun ikke bare ble revet fra meg med en gang, sier Busch.

–Nå forteller jeg til alle hvor imponert jeg er over de ansatte på akuttmottaket og intensiven på Sykehuset Levanger. Jeg er evig takknemlig for at de tok meg så på alvor og at de reddet livet mitt, sier Agnethe Busch.

Pasienter som dør av blodforgiftning har gått ned med over 40 prosent. Håvard Aunet (t.v.) og Ola Sund-Derås understreker likevel at de fortsatt skal jobbe for å bli bedre på å oppdage blodforgiftning.

Prestisjepris

Nylig mottok Sykehuset Levanger den nasjonale kvalitetsprisen for prosjektet Stopp Sepsis Sykepleier, som ble gjennomført på sykehuset i samarbeid med Nord Universitet og Midt-Norsk senter for sepsisforskning. Prosjektet startet i 2010 for å bedre behandlingen av pasienter som legges inn med- eller utvikler blodforgiftning i løpet av sykehusoppholdet. Andelen pasienter som døde av blodforgiftning gikk ned med over 40 prosent etter at det ble innført tiltak ved sengepostene på Sykehuset Levanger. Endringene som ble innført er et nyutviklet observasjonsverktøy, opplæring av leger, sykepleiere og sykepleiestudenter, og et standardisert pasientforløp. Det har blitt laget et flytskjema for identifisering av blodforgiftning og et observasjonsskjema med en alvorlighetsscore som sykepleierne bruker på sengepost. Intensivsykepleierne Håvard Aunet og Ola Sund-Derås forteller at pasientforløpet har blitt standardisert med klare retningslinjer både for leger og sykepleiere.

–Alle pasienter må behandles individuelt, men sepsis blir enklere å oppdage når man nå har kriterier å forholde seg til, mener Sund-Derås.

–I tillegg har det blitt bedre kommunikasjon mellom sykepleier og lege. Jeg har tro på undervisning og tverrfaglig samarbeid gjør pasientbehandlingen bedre, legger Aunet til.

I fjor kom det i tillegg nye internasjonale og nasjonale kriterier for tidlig oppdagelse av sepsis. På Sykehuset Levanger jobbes det nå for å utvikle et system som tar opp i seg de nye kriteriene, uten å forringe kvaliteten på opplegget de allerede har.

–Vi kan aldri slå oss til ro med at dagens praksis er god nok. Vi må hele tiden videreutvikle oss gjennom å søke ny kunnskap for å bedre pasientbehandlingen, understreker Håvard Aunet.