Lørdag var flere hundre medlemmer på plass på Stiklestad for konferansen «Et friskere Nord-Trøndelag», som kobler seg opp mot den fjerde runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).
- 50 000 innen 2020
Det hele ble åpnet med dikt av Hildegunn Eggen, som sammen med Hildur Norum sto for kulturinnslagene denne ettermiddagen. Før Eggen gikk av scenen delte hun en hyllest til gamle kvinner, som representerte størsteparten av deltakerne i salen, blant annet med ordene «Jeg liker gamle kvinner, stygge kvinner, tverre kvinner, de er jordens salt, de vemmes ikke ved menneskenes avfall, de kjenner baksiden av medaljen, av kjærligheten, av troen».
Generalsekretær Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitetsforening var første foredragsholder, som gjennom bilder og video fortalte om historien til sanitetskvinnene gjennom de nå 121 år.
- Det er modige damer som har stått opp og tatt grep om forskjellene i samfunnet vårt. Vi er nå 41 000 medlemmer, og vi har sagt at vi innen 2020 skal være 50 000, sa Herlofson.
- Helseaktør og helsearena
Herlofson hadde klare meninger om hvorfor man i et av verdens mest likestilte land, trenger en kvinneorganisasjon.
- I Norge blir en av ti jenter voldtatt i løpet av livet sitt. Åtte prosent av oss lever i partnerskap preget av grov vold. Vi har en ungdomsgenerasjon som er mye flinkere, friskere og som har bedre karakterer enn generasjonene før, men den psykiske helsen blir dårligere. Vi har systematiske forskjeller i helsetilbud for kvinner og menn, og selv om vi lever i et mangfoldig samfunn, topper minoritetskvinner statistikken over hvem som står utenfor arbeidslivet, fortalte generalsekretæren.
- Vår rolle er å avdekke hull, også skal vi påvirke myndighetene til å dekke disse hullene. I tillegg til å være en helseaktør er vi også en helsearena, sier Herlofsen.
- Uerstattelig
Leder i Leksdal sanitetsforening, Ragnhild Saxebøl Nordset, uttalte i forrige uke til Innherred at det er mange myter om saniteten. Hvor mange tror de kun strikker og koker kaffe.
Dette var også noe generalsekretæren tok opp i sitt foredrag, hvor hun blant annet påpekte at sanitetskvinnene hvert år forvalter mellom 20 og 25 millioner kroner til forskning på kvinnerelaterte helseutfordringer.
- Nyere britisk forskning viser også at de som bidrar i frivillighet og er medlem i organisasjoner, er friskere. Så vi blir friskere av å være sanitetskvinner, i tillegg til at vi kan hjelpe andre til å bli det gjennom innsatsen vår. Verdien av de møtene som frivilligheten skaper kan ikke erstattes av noe annet, sier hun.
Savner flere ungdommer
Dette er noe Bjørg Baglo og Laila Fikse Enes fra Volhaug sanitetsforening sier seg enig i. De har selv vært medlem fra 70-tallet og har siden deltatt på det de mener er en unik møteplass.
- Saniteten gjør veldig mye bra. Vi bidrar til forskning og gjør mye i lokalsamfunnet, for eksempel ved at vi bidrar på skolefrokoster og hos eldre på sykehjem. Vi selger også lodd, lager mye håndarbeid og gjør mye sosialt som er helsebringende, sier Baglo, som får bekreftende nikk fra Enes.
Selv om santitetslagene stadig får flere medlemmer, synes både Baglo og Enes det er synd at få ungdommer er med.
- Ungdommene i dag er så opptatt. De er med på alt mulig, så jeg forstår det også, men nå er jo vi en utdøende rase, sier Enes litt ironisk, før Baglo legger til:
- Det hadde vært greit om vi får inn ungdommer som kan ta over for oss og videreføre den jobben vi gjør, sier hun.