– Nå som jeg snart blir pensjonist måtte vi gjøre et valg for hvor vi skal bli, sier Jesper Johnsen.

Han innrømmer at han er en konservativ prest, som mener det er en god tradisjon at prester flytter på seg.

– I utgangspunktet var ikke planen at vi skulle bli så lenge her. Jeg kunne godt blitt boende på Skogn, men synes i grunn det er greit for prester å flytte på seg for å fordele sin nådegave, sier Johnsen.

Han kom til Skogn for 21 år siden etter at han hadde vært prest i Kvænangen i Troms i 10 1/2 år.

– Vi måtte gjøre et valg, for dattera vår, Elisabeth, skulle begynne på skolen, forklarer Johnsen på en dialekt som er vanskelig å plassere.

– Mange tror jeg kommer fra Sørlandet, men jeg er opprinnelig fra Danmark. Jeg har norsk mor og dansk far og vi bodde på en gård i Danmark som ble solgt i 1959, forteller Johnsen. Han var seks år gammel da familien på fem flyttet fra Danmark til Geilo før de bosatte seg på Nesodden.

– Så jeg bruker å si at jeg er fra Nesodden og da blir folk forbauset, ler Johnsen.

Bestemte seg tidlig

Han bestemte seg tidlig for å bli prest.

– Min mor var klokker i Nesodden kirke. Jeg ble i tidlig alder med på gudstjenester og bestemte meg som barn å bli prest. Jeg var så glad i gudstjenestene, sier Johnsen.

Men det var ikke alt som var lov for barn i kirka. Og det har Johnsen gjort noe med.

– På 50-tallet var det ikke vanlig at barn fikk lov til å bli med opp til døpefonten. Jeg var veldig glad i dåp i kirka da jeg var barn. Og det er sikkert derfor jeg synes at barna skal få være med opp til døpefonten. Dåpens nåde er det viktigste for meg som prest, sier Johnsen, som har lagt stor vekt på trosopplæring. Han har alltid tatt dåpssamtalene hjemme hos folk, og ikke i kirka.

– Det er jo i hjemmet det skjer. Man kan gi god trosopplæring i kirken, men det kommer som slag i lufta hvis man den ikke får gjennomslag i hjemmet, sier Johnsen.

Barn og ungdom

Selv om Johnsen beskriver seg selv som en konservativ prest, understreker han at han verken er trangsynt eller at han ikke vil være med på å utvikle seg som prest.

– Jeg får høre fra folk at gudstjenestene mine er høytidelige. Jeg tror folk forventer mer høytidelighet enn vi aner. Det har noe med respekt over hus og Guds ord. Men jeg er ganske fri av meg. Om jeg ser mye barn i kirken går jeg gjerne ned og synger med dem. Men jeg er nok ikke en prest som synes det er viktig å gjøre meg populær, sier Johnsen.

Barn har vært viktig for Johnsen i jobben som prest. I Kvænangen startet han søndagsskole.

– Og det hadde jeg god nytte av da jeg kom hit. Jeg lærte det å forklare vanskelige ting til barn. Man må finformulere både tanker og ord, sier Johnsen.

Da han kom til Skogn startet han et samarbeid med skoler og barnehager.

– Først var det mye samarbeid med menighetsbarnehagene og det utviklet seg til et samarbeid også med de andre barnehagene, sier Johnsen og forteller at det var i 1995 at de startet med Pinsefestgudstjeneste for barna.

– Da pyntet vi stua i herredshuset og det var kjempemoro. Så utviklet dette seg til pinsevandring. Etter hvert har det blitt julevandring for førsteklassingene, påskevandring for andreklassingene og pinsevandring for tredjeklassingene.

Jesper Johnsen holder også Luciagudstjeneste tilpasset barnehageunger.

– Luciagudstjenesten er en frukt av samarbeidet med barnehagene, og er noe spesielt for Skogn. Jeg er opptatt av at barna skal få høre om Jesus, sier Johnsen.

Han har også jobbet mye med ungdommer.

– Jeg er veldig glad i konfirmanter. Ungdommene har endret seg. De har blitt mer nyfiken på kristendommen. Det tror jeg skyldes undervisningen de har fått gjennom årene på skolen. De får nå også høre om de andre religionene, sier Johnsen. Han mener dagens ungdom har en finere adferd enn de hadde før i tida.

– Skolene har blitt flinke til å legge vekt på miljø og det å se den enkelte. Nesset ungdomsskole har for eksempel jobbet veldig mye med dette og det synes på konfirmantene.

Egen livsstil

Han har den siste tiden vært sokneprest i Markabygda kirke, men har også hatt gudstjenester i kirkene på Alstadhaug, Ekne og Levanger. Etter å ha bodd på Skogn i 21 år skal Johnsen nå fortsette som sokneprest i Larvik prosti. Avskjeden blir markert på gudstjeneste i Levanger kirke og på Laberget leirsted 10. august. Når han som 60-åring har bestemt seg for å jobbe for et annet prosti, har han også bestemt seg for å ikke førtidspensjonere seg.

Johnsen forteller at hans liv som prest kunne ikke vært foruten hans kone, Inger.

– Forholdene i hjemmet har alltid blitt lagt til rette for at jeg er prest, forteller Johnsen. På spørsmål om fritidsinteresser svarer Johnsen at fritid og jobb glir over hverandre.

– Jeg er prest med hele meg. Det er en egen livsstil, smiler Jesper Johnsen.