Strengt tatt heter egentlig bokhandelen på Amfi-senteret for H. E. Eides Efterfølger, selv om det står Woxholt Libris. Og det er fordi det var Haakon Eriksen Eide som stiftet bedriften, for nøyaktig hundre år siden. Den 1. juli 1917 startet han og broren, Wilhelm Eriksen, opp en bokhandel i Viborg Søndre i Sørgata i Verdal, kalt H.E. Eide. Senere skulle Haakons datter, Guldborg, gifte seg med Paul Woxholt, og dermed ble bokhandelen kjent for Woxholt-navnet en gang på 50-tallet. Siden den gang har forretningen vært med på en rekke endringer, og skiftet lokasjon to ganger gjennom tidens løp; Fra i Sørgata til Nordgata i 1953, og så til Amfi i '94. Men mange verdalinger vet fortsatt hvor man går når man skal til «Woxholt'n».
–Det er litt rart å bli hundre år. Rart å ha kommet så langt. Men jeg føler ikke vi går i noe museum her, og vi føler oss ikke gammel på noen måte. Med varefornying hele tiden blir jo butikken ny hele tiden den og. Jeg vil si vi følger med i tiden, sier Paul Erik Woxholt. Han er oldebarnet til Haakon Eriksen Eide, og driver bokhandelen som den fjerde i slektsrekka. Og han fører både bedriften og navnet videre, tre generasjoner etter oldefarens tid. At Libris-kjeden nå er med i bildet, spiller ikke så stor rolle: Bokhandelen er fortsatt Woxholt.
–Navnet har jo hengt med oss her i Verdal, og det er litt artig, da. Det er nok fordi vi har vært her så lenge. Før i tida var det jo sånn at navnet på butikken var det samme som personen som eide den, påpeker Paul Erik.
Hundre år er lenge. Woxholt råder faktisk over den eldste familieeide bedriften på Verdalsøra – om ikke i hele Verdal. Det skal selvsagt markeres, og i dag, lørdag, feirer de med kakefest og tilbud.
Fra Paul til Pål til Paul Erik
Paul Erik tok over Woxholt Libris etter faren, Pål Woxholt. Overgangen var av det glidende slaget, nå på 2000-tallet, med verken en fast pensjoneringsdato for far eller en overtakelsesdato for sønnen.
–Men jeg har jo jobbet her siden jeg var ferdig på skolen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bli bokhandler, men det ble nå slik, forteller Paul Erik, som nå er 48 år gammel og allerede har lang fartstid innenfor yrket. Og trives, naturligvis.
Etter 2015, da faren Pål gikk bort, har han ledet den på egen hånd, men senior lot ham få mye spillerom før den tid, også. Samtidig forsikrer Paul Erik om at han ville og valgte å bli bokhandler, og det slett ikke var noe tvang fra farens side.
–Men sjansen var der, til å ta over og jobbe i familiebedriften, og så var det jo så enkelt den gangen. Man var ung, fikk litt inntekt, og hadde det veldig greit. Så har jeg fått være med på mer etter hvert, i selve drifta av bokhandelen og sånne ting, sier Paul Erik.
H. E. Eides 48-årige etterfølger har naturlig nok bare vært med på en del av bokhandelens historie, men han har likevel fått vært med på mye. Som unggutt begynte han med å koste gatene utenfor butikken og spyle rennesteinene. Deretter fikk han ekspedere kunder og pakke ut varer. Nå er det han som leder an, med god hjelp i tre ansatte: Hallbjørg Sende, Guro Solheim og Marit Irene Berg.
Når avisa treffer Paul Erik torsdag ettermiddag, er det naturligvis i den kjære bokhandelen hans. Selv om han i utgangspunktet har ferie, har han jobbet hver dag hele uka.
Går fortsatt godt
–Vi har noen leveringer vi må få gjort, og jeg må bare hit å få ordna opp, sier Paul Erik og smiler.
Kanskje det er den innstillingen som ligger bak bokhandelens stødige resultater? De siste ti årene viser alle driftsresultat med flere hundre tusen kroner i pluss, 505 000 i 2015. Og aldri har de vært på randen av krise heller, så vidt han vet.
–Det handler vel om å arbeide og stå på, og være frempå når det skjer noe nytt, lytte til kundene og få inn de rette varene, mener sjefen sjøl.
Og Paul Erik har ikke tenkt å klappe sammen boka og fullføre Woxholt-kapitlet riktig enda. Han skal fremdeles prøve å gi kundene de leseopplevelsene de vil ha, men om det blir 100 år til, tør han ikke spå.
–Jeg vet heller ikke om noen vil ta over etter meg, sier Paul Erik og flirer. Blant tre barn – inkludert stebarn – er det den yngste i flokken som per nå er den mest sannsynlige kandidaten: 14-årige Pauline (passende navn også) Reitan Woxholt. Først og fremst fordi hun glad i å lese, og dét er jo et godt utgangspunkt.
– Men jeg vil ikke legge noe press på henne på noe slags vis. Det hadde vært artig om du hadde tatt over, men jeg skal ikke legg noen føringer, gjentar han.
Mye historie og artige fortellinger
Da Pål Woxholt snakket med Innherreds folkeblad Verdalingen i anledning Woxholt Libris' 90-årsjubileum, påsto han at bøkene kom til å fortsette på tross av teknologiens inntog. Det synet deler sønnen hans ti år senere.
–Jeg synes ikke situasjonen har endret seg noe drastisk enda. Vi selger bra med bøker og andre ting, men vi merker jo noen forskjeller i hva vi selger. Folk vil fortsatt ha bøker, bemerker Paul Erik.
Av det som har endret seg gjennom de mange årene, kan Paul Erik nevne en rekke ting. Folk kjøper ikke leksikon eller verksamlinger lenger, men krim og romaner. Og helst i pocket-form. Bokhandelen slipper å bestille varer via brev, eller å hamstre inn varene én gang i året og stappe dem inn på lageret (eller lagrene). Går vi en del år tilbake, var det ikke bare bøker man solgte hos Woxholt heller.
–Du skulle sett annonsene de hadde i gamle dager ... du aner ikke! De solgte sportsutstyr her, og fiskeutstyr og rammer og alt mulig rart, forteller Paul Erik.
Familien hadde også hund gående rundt i butikken en periode, da Paul Erik var ung. Og da han var guttungen kjørte han på rulleskøyter mellom reolene etter stengetid. Ja, fortellingene er mange, og historien rik, og nå skal Paul Erik dele litt av den i årboka for Verdal.