– Nei, det kan nok ikke sammenlignes. Da hadde jeg med meg Erling Meirik som spillende trener. Og med en slik «vinnerskalle» på banen så skal jeg si deg at temperaturen på trening kunne bli svært høy til tider, minnes treneren som fyller 70 år i desember.

I Steinar Gjemble sitt debutår så fikk også Nessegutten celebert besøk. Selveste Arsenal tok turen til Levanger med Pat Jennings, Liam Brady og David O'Leary i spissen. Over 4000 tilskuere måtte opp på Nesseguttbanen for å se stjernene fra tippekampene på nært hold.

Nå er hverdagen en annen for den beskjedne trenernestoren.

Nessegutten

Nessegutten er nå et tilbud til dem som av ulike grunner ikke ønsker å bruke så mye tid på fotballen. Andre har trappet ned fra et høyere nivå, mens andre igjen ikke kom gjennom nåløyet til LFK.

Gjemble forteller at de har et godt mannskap, men at resultatene har vært litt opp og ned på grunn av variert oppmøte på trening og kamper.

– Vi spilte uavgjort mot Vinne i høst, og jeg mener vi var fullt på høyde med dem spillemessig. Når det er sagt så er det ikke tvil om at Vinne fortjente avdelingsseieren. De har vært det beste laget, fastslår han som selv har en trenerfortid i nettopp Vinne.

Vinne

– Ja, det blir nesten som Champions League med Rosenborg i gode gamle dager dette. Går vi hele veien så kan det godt hende vi spiller siste og avgjørende kamp langt ut i november.

Lasse Sandmo er fornøyd med hvordan sesongen har gått for Vinne. Laget har vært suveren i sin 5. divisjonsavdeling. Kun ett tap og to uavgjort ble det på de 16 kampene. Dermed ble det en soleklar førsteplass hele 10 poeng foran lag nummer to – Kolvereid.

Lørdag 22. oktober starter kampen om kretsmestertittelen i 5. divisjon.

Da kommer Melhus på besøk til Vinne, og det blir nok tøffe tak.

Målet til Vinne har hele tiden vært opprykk, men da holder det ikke bare å sende sørtrønderne hjem med tap.

4. november spilles kretsfinalen i Abrahallen. Da møter Vinne eller Melhus vinneren av den andre semifinalen som blir enten Brekken eller Orkanger.

Kretsmesteren får så muligheten til å spille om en opprykksplass mot det laget i 4. divisjon som havnet på den utsatte kvalifiseringsplassen. Dette laget ser ut til å bli Neset.

Nå skal imidlertid godskoene med lange skruknotter finnes fram i Vinne. Første hinder er passert, men nå legges lista høyere og høyere for hver helg. Kanskje de skal ringe landslagssjef Høgmo for å høre om han har en kampplan å sende?

Aasguten

Om han ikke har like mange timer på trenerbenken som Steinar Gjemble, så har Geir Vordal i Aasguten også et langt fotballiv bak seg.

Aasguten sitt seniorlag hadde ligget brakk i over ti år, før den gamle keeperen tok initiativet til bokstavelig talt å sparke det i gang igjen. Med sønnen Kristoffer i mål, ble det opprykk på første forsøk i 2014. Etter det har det blitt to sesonger i 5. divisjon, og målet e, r ifølge mentor Vordal, å ta steget enda et hakk opp når den tid kommer.

– Ja, vi håper og tror det. Vi også klarte uavgjort borte mot Vinne i høst, så vi mener vi har nivået inne når vi kan mønstre vårt beste lag, sier han.

Det er to ting som imponerer når vi snakker om laget helt sør i Levanger – nemlig antall spillere og den store interessen rundt laget i bygda.

Eneste med to lag

I tillegg til 5. divisjonslaget har klubben også hatt et lag i divisjonen under, og det har ikke vært problem i det hele tatt med å stille nok folk.

– Nei, det har gått helt fint. Vi har hatt opp imot 40 spillere å velge mellom, så faktisk har vi vært nødt til å velge ut de 18 spillerne som fikk være med i troppen på bestelaget, sier Vordal fornøyd.

Men det er kanskje den store publikumsinteressen som har skapt mest oppmerksomhet. I siste hjemmekamp mot Nessegutten var over 350 tilskuere til stede. Det er nok ikke mange 5. divisjonslag i landet som kan vise til slik oppslutning.

I tillegg så er det selvsagt hevet over enhver tvil at den nye kunstgressbanen har betydd – og vil bety mye – for fotballen i bygda. Håpet er at Aasguten kan få både gutte- og juniorlag, slik at klubben blir mer selvforsynt med egne spillere.

- Ja, det håper vi. Samarbeidet med frostingene går mot slutten, og i bygda jubler man over at det endelig er et seniorlag igjen. Vi ser lyst på fotballframtida, avslutter Geir Vordal.

Kanskje LFK skal passe seg?

Leksdals dødelige duo

Leksdal har vært eneste representanten fra våre to kommuner i den nordligste av de fire avdelingene i 6. divisjon.

Christoffer Karlsen har sammen med Erlend Røstad dannet en «dødelig» spissduo, ifølge Karlsen selv vel å merke.

Den siste kampen endte med ettmålstap, og på forunderlig vis røk tredjeplassen på målstreken.

– Hvordan er ambisjonene for neste år?

–Arnstein Ekseth i trenerduoen er klar på at vi bør gå for opprykk neste år. Det kan imidlertid tyde på at han sliter med å få med seg alle i spillergruppa på den målsettingen. Treningsoppmøtet i år tilsier vel nok et år i «bondesligaen», fastslår assistkongen.

Christoffer Karlsen vil takke supporterklubben «Grisebingen» for god støtte gjennom sesongen. De glade tilhengerne tok til og med turen til Kvam i vår utstyrt med engangsgrill og pølser. Det var noe som ble lagt godt merke til i bygda nord for Steinkjer.

Ekne

– Det blir nok en stund til vi opplever et nytt fotballeventyr på Ekne, men vi koser oss der vi er nå, og så havnet jo Markabygda bak oss med god margin, så da er vi er fornøyd.

Morten Tvete kan ikke la være å sende et stikk til den gode naboen lenger opp mot fjellet.

Selv har han vært en del av fotballen i bygda siden ha selv var en fryktet spiss på 1970-tallet – den gang det virkelig var rivalisering mellom naboklubbene.

Ekne endte til slutt opp på en flott tredjeplass i sin avdeling. I tillegg klarte de uavgjort mot avdelingsvinner Neset 2 i siste kamp, selv om Ekne måtte spille det meste av oppgjøret med 10 mann.

For Tvete skal ikke legge skjul på at det enkelte kamper har vært litt problematisk å fylle troppen til alle kamper.

– Men det har vært bedre i år, slik at vi ikke har vært nødt til å hente inn slitne 80-talls helter så ofte som før, smiler han.

Ekne-samfunnet er i fremgang. Med skole, butikk og et fotballag i bygda, så flytter ungdommen tilbake.

– Vi er fornøyd med sesongen som den har vært, og vi skal bite fra oss i divisjonen neste år også vi, men noe opprykk kommer ikke på tale, fastslår Morten Tvete.

Markabygda

Markabygda har nærmest vært som en familiebedrift å regne i comeback sesongen i 6. divisjon. Mats Winnberg er spiller og altmuligmann på laget. Han bror Børge er også med, og i tillegg har brødrene far Arild som trener. Som ikke det er nok, så har laget også kvinnelig assistenttrener. Hun er utenfor banen samboer med lagets keeper.

– Siv er tøff hun. Når hun styrer laget fra laglederbenken, så skal ingen komme og legge seg opp i hennes disposisjoner, sier Mats og ler når han snakker om Siv Merete Uthus.

Markabygda har hatt rundt 30 spillere å velge mellom i løpet av sesongen, men det kan også være et problem at de er så mange, da det skaper utfordring med å skape et samspilt lag.

– Men vi er uansett fornøyd med sesongen. Målet var ett poeng, og vi fikk 15, så eknesbyggene skal ikke hovere for mye. Neste år skal vi komme foran dem på tabellen, sier den spillende altmuligmannen.

5. november markeres det at fotballsesongen er over med fest på samfunnshuset. Klubben har også et damelag i fjerdedivisjon, og de er selvsagt invitert.

Dermed skulle mulighetene for å bidra til ytterligere rekruttering til begge lag være så absolutt til stede.