Det var artig å være levangsbygg i Granåsen torsdag kveld. Kveldens desidert største julebrøl sørget Andreas Stjernen for da han ble annonsert på bommen som nest siste hopper i finaleomgangen.

Nok en gang viste Andreas at han en gang for alle har tatt steget opp i den ypperste verdenseliten.

Levangsbyggen taklet presset og landet stødig på 138 meter til tre ganger 19 i stil og ledelse, før siste hopper Stefan Kraft satte utfor.

Og det var ikke mye å gjøre med østerrikeren denne kvelden. Han avsluttet konkurransen med kveldens desidert beste svev på hele 142,5 meter, og vant med det rennet 7,7 poeng foran Stjernen.

– Han har langt igjen, så han får bare ligge lavt i terrenget enda.

En synlig stolt pappa, Hroar Stjernen, var nesten like omsvermet av media som sønnen Andreas etter at rennet var over, og for dem som kjenner «faderen» vet at den gode kommentaren med glimtet i øyet ikke sitter langt unna.

Derfor kan «hopplegenden», som NTB benevnte han forleden, fortsatt skryte av å ha den ene verdenscupseieren som sønnen mangler.

Mister rekorden?

Rennleder og far Hroar Stjernen var nesten like ettertraktet av pressen som sønnen etter torsdagens hoppkonkurranse.

Den familierekorden tror vi ikke Bischofshofen-vinneren fra 1985 får ha lenge. Med den formen som Andreas viser nå, og med de skiflygingsegenskapene vi vet han besitter, så kan 28-åringen ta sin første verdenscupseier i Vikersund allerede i helga.

Når det gjelder hoppturneringen Raw Air, så skal den også avgjøres nå med til sammen fire omganger i løpet av lørdag og søndag. Og i skiflyging kan det bli store utslag.

Andreas Stjernen var i medienes søkelys etter andre plassen. Han måtte selvsagt stille opp for NRK på direkte fjernsyn.

Andreas Stjernen ligger kun 36,3 poeng bak sammenlagtseieren etter rennet i Trondheim, så for de hoppinteresserte er det bare å benke seg foran TV-skjermen for å følge levangsbyggen i jakten på de store hopplengdene, og en eventuell triumf i Raw Air-sammendraget.

Men det var ikke bare Andreas Stjernen, med sterke bånd til Levanger, som markerte seg i Granåsen.

Joakim Aune, representerer Byåsen, men kan vel på mange måter kalles halvt levangsbygg. Både mamma Berit og pappa Eirik er født og oppvokst på Bruborg, og sammen med bestefar Jørgen, som hadde tatt turen fra Levanger, var det en spent trio vi møtte på tribunen.

Og Joakim leverte varene. Etter å ha ligget på 27. plass etter første omgang, slo han til med 130 meter i finaleomgangen, og klatret dermed opp til en solid 18. plass. Det er ny personlig rekord i world-cup-sammenheng, og når vi vet han debuterte i hoppsportens elitedivisjon i Holmenkollen forrige helg, så skjønner vi hvilke steg 23-åringen har tatt i år.

En uvanlig gutt

For Joakim har en spesiell historie. Krystallsyken, Ménières sykdom og virus på balansenerven, gjør at svimmelhetsanfallene kan komme når han minst aner det. Når vi så i tillegg vet at Joakim er født døv på venstre øret og sliter med tinnitus, så setter det hopprestasjonen i et helt spesielt lys.

Er det rart det var stolte foreldre og en stolt bestefar som skulle overvære Joakim sin debut, som verdenscuphopper foran 10000 tilskuere på hjemmebane.

Bestefar Jørgen Aune hadde tatt turen fra Levanger for å se barnebarnet Joakim sette ny personlig rekord i verdenscupen med 18. plass i Granåsen. Mamma Berit Larsen Aune er født og oppvokst i Levanger. Hun roser sønnens ståpåvilje og pågangsmot.

Han er faktisk erklært 40 prosent ufør kunne mamma fortelle oss, og det kan vi skjønne med alle plagene sønnen sliter med.

Men allerede fra unge år var Joakim en aktiv krabat, og han var ikke gamle karen før skihopping ble den store favoritten. Etter hvert begynte han på skigymnas på Heimdal, og det ble mange norgescuprenn som foreldrene stilte opp som sjåfør og støtteapparat.

Foran årets sesong ble han tatt ut på B-landslaget, og når veteranen Tom Hilde ikke leverte varene i Raw Air, så ga trener Alexander Stöckl beskjed om at Joakim skulle være med å forsvare Norges ære.

Både Berit og Eirik må innrømme at de har brukt både tid og penger på å følge opp Joakim sin drøm. Derfor var det kanskje ikke så rart at både foreldre og bestefar hadde en klump i halsen når de hørte julebruset som møtte Joakim da han ble annonsert over høyttaleranlegget.

– Nei, dette hadde jeg faktisk ikke drømt om. Det er rett og slett stort, sa en stolt mamma med en tåre i øyekroken.

Pappa Eirik derimot hadde allerede tankene lenger fram.

Eirik Aune og Berit Larsen Aune, sammen med Jørgen Aune(t.v.) var imponert over prestasjonen til sønnen og barnebarnet.

– Vi får håpe den gode utviklingen fortsetter. Kanskje blir det eliteplass, og klarer han det – med sitt handikap – så tar vi en skikkelig «high-five».

Søster på landslaget

Og det er ikke bare Joakim som markere seg i den idrettsglade familien. For dem som følger litt med, så er Malin (22), lillesøsteren til Joakim, landslagsspiller i håndball. Hun var med i troppen som tok EM-gull i desember. Hennes prestasjoner har blitt såpass lagt merke til, at hun nå har blitt hentet av hardtsatsende Vipers i Kristiansand.

Det kan bli travle tider for ekteparet Aune – med håndballspiller i eliteserien og på landslaget, samt en hoppkomet på vei opp og fram. Det er neste så de må søke permisjon fra tid til annen.

En som derimot har mulighet til å følge med er bestefar Jørgen Aune. Den idrettsinteresserte 83-åringen er naturlig nok stolt over barnebarnas prestasjoner.

–Ja, det er klart det er moro, men det er kanskje spesielt artig med Joakim når vi tenker på utgangspunktet hans.

Han vil også trekke fram barnebarnet sine menneskelige egenskaper.

–Han bryr seg om de rundt seg, og er alltid i godt humør. Det er egentlig godt gjort med tanke på alle plagene han har, er attesten fra bestefar.

Det blir for øvrig en travel helg for Jørgen. Joakim hopper i Vikersund, men samtidig er også samboer til barnebarnet Kristian, Maiken Caspersen Falla, i Canada for å sikre de siste poengene slik at «sprintkula» i langrennscupen blir hennes.

Det er bra du er pensjonist, prøver vi?

–Ja, du verden. Det er bra det er litt tidsforskjell også, slik at jeg rekker en liten trimtur, ellers stivner jeg vel helt i godstolen, ler den spreke pensjonisten.

Joakim var naturlig nok travelt opptatt etter rennet. En uvant, men sikkert gledelig situasjon, var at han nå også var havnet i autografjegernes søkelys, men det så han ut til å takle med den største selvfølgelighet.

Joakim var ettertraktet blant både selfietakere og autografjegere etter rennet. Mamma Berit måtte holde skiene så lenge.

Han lo litt da vi kalte han halvt levangsbygg. Nå gledet han seg til Vikersund, og var spent på hvordan han ville takle mammutbakken.

Har du hoppet i Torsbustaden?

–Nei, det har jeg faktisk ikke gjort, men det kunne vært artig å prøve en gang.

Jan Skevik har fått utfordringen, så da spørs det om han må finne fram snøkanonene neste sesong også, slik at hoppkanonene med aner i Levanger kan ta turen til Torsbustaden.

Hører du Jan Skevik? Du kan ikke gi deg enda. Neste år må du sørge for fine forhold i ditt kjære hoppanlegg, og invitere til Åpent Levangermesterskap med Andreas Stjernen og Joakim Aune på startlista.

Om «hopplegenden» Stjernen senior finner fram «85-skiene» er vel mer usikkert.