Forresten har han også gitt seg før.

Søndag spiller Nesseguttens femtedivisjonslag sin siste seriekamp, hjemme mot Kolvereid. Via Facebook oppfordrer Nessegutten folk til å komme på kampen. Ikke bare for å se på, men også for å hylle Steinar Gjemble (70).

Kampen vil bli promotert som Steinars testimonial, leser vi på Nesegutten fotballs facebookside.

Saken er at 70-åringen gir seg som hovedtrener. Dermed blir også søndagens oppgjør på gressmatta også hans siste som hovedtrener for herrelaget til klubben.

Han gjør med andre ord et nytt forsøk på å trappe ned trenergjerningen etter nærmere femti år i tjenesten.

- Jeg gjør for så vidt det. Egentlig er det flere år siden jeg ga meg, men så ble jeg pensjonist og da begynte jeg på igjen, forteller Steinar Gjemble til Innherred. Noe humrende, for han er nok godt kjent med sin egen evne til stadig å vende tilbake til fotballen. Og helt slutt blir det nok kanskje heller ikke, for han utelukker ikke at han godt kan steppe inn og bidra som hjelpesmann, om noen skulle ønske det.

- Om jeg gir meg helt, vet jeg ikke. Men jeg tar ikke hovedansvaret lenger, konkretiserer han.

- Så får vi se om det blir en birolle senere.

Tok trenerkurs i 1967

Steinar Gjemble har gjenom hele sitt liv hatt en lidenskapelig interesse for fotball, både som aktiv og som trener for en rekke lag. Trenerkarrieren ble innledet da han tok C-kurset i 1967, altså femti år siden. Ganske raskt dukket det opp muligheter han ikke kunne si nei til, noe som førte ham inn i rollen som trener for Stålkameratene i Mo i Rana fra 1972. Laget var på det tidspunktet i nest øverste divisjon.

- Så har det gått slag i slag ette det, forteller han videre, samtidig som han byr på selvironien:

- Ja, du kan vel si jeg begynte ovenfra og jobbet meg nedover, ler han.

En viktig del av livet

- Hva er det som har motivert deg

- Jeg vokste opp med fotball, forklarer han, men trekker også årsakssammenhenger til lærerutdanningen og spesialiseringen innen kroppsøving.

- Og du slutter vel neppe å dra på fotballkamper, selv om det heretter ikke blir som trener?

- Nei, så lenge jeg kommer meg dit vil jeg ikke slutte med det. Interessen er der.

Steinar Gjemble er hyppig tilskuer blant annet på Lerkendal, og drar selvsagt også til Moan for å se Levangers hjemmekamper. I tillegg ser han mange av de aldersbestemte oppgjørene på Nesseguttbanen.

- Fotball er en viktig del av livet. Det blir det også videre.

- Det finnes mange «trenere» på tribuneplass, det er jo mulighet til å rope litt derfra?

- På dette området blir man forsiktigere enn folk flest. Det er vel ofte sånn at det i tilskuernes øyne er nettopp treneren som skjønner minst, selv om de nødvendigvis ikke kjenner verken laget eller omstendighetene. For min del skal jeg være fosiktig sånn.

Litt drøyt

Forfatteren av nevnte innlegget publisert på Nessegutten fotballs facebookside, ordlegger seg slik: «Mannen som sto på sidelinjen når Nessegutten spilte mot Arsenal i 1977. Mannen som også var en av pådriverne for å få stablet laget på bena igjen i 2014. En æra nærmer seg slutten. Og det er med tungt hjerte at vi som lag og som klubb må si at vi er på trenerjakt. Laget står nå i et veiskille, hvor en ny trener må ansettes før de videre planene for laget kan fastsettes. Det er ingen tvil om at Steinar gir fra seg et treningsvillig, sammensveiset og sultent mannskap.»

At klubben velger å omtale sin mangeårige ildsjel og fotballkapasitet som legende, synes nok hovedpersonen er i overkant.

- Det er for mye. Ja, det var nok litt drøyt. Det får stå for deres regning, ler han.

Venter jevn kamp

Da Nessegutten møtte Kolvereid på sistnevntes bane tidligere i sommer, endte oppgjøret 2-2. Rent plasseringsmessig har Nessegutten lite å spille for i søndagens kamp, annet enn å gi treneren sin full innsats som avskjedsgave.

- Det er klart vi tar kampen alvorlig, selv om den er uten betydning. Kolvereid er et ganske sterkt lag som vi tidligere har spilt jevnt med. Et godt femtedivisjonslag, poengterer han.

- Men denne gang blir det 3-2?

- Vi satser på å vinne i alle fall. Det er målet.