Innherred skriver om matkultur i sin lederartikkel, og de har noen gode poenger. All ære til Trøndelag som europeisk gastronomisk region. Det er dere vel unt, og jeg er imponert over hva dere får til. Dere har dyktige kokker, noen svært gode restauranter og fantastiske lokalmatprodusenter, for eksempel på Inderøy, som jeg hadde stor glede av å besøke sist høst. Men gourmetrestauranter, småskalaprodukter og prisbelønte hotellfrokoster sier ikke så mye om et lands matkultur, det sier bare at man har dyktige fagfolk.

Les lederartikkelen som startet debatten:

Det er ikke unntakene som skaper en matnasjon. Det er ikke høydepunktene som definerer et lands matkultur. Det som betyr noe, er hva folk spiser til vanlig.

Med andre ord det man lager hjemme, til frokost, lunsj, middag og kvelds. Det man lager til de store anledningene. Der er det store forskjeller, og ja, det er riktig at vi spiser mye brød. Svært mye brød, når sant skal sies. Noen og hver har nok i svake øyeblikk skult misbilligende på en traust matpakke, som unektelig faller igjennom hvis den sammenlignes med totimers lunsjer på pittoreske, italienske fortausrestauranter. Samtidig er det slik at brødskiver og matpakka er en sentral del av den norske matkulturen og mathistorien, og det er ikke noe negativt ved det.

Så vil jeg nytte anledningen til å rette opp en åpenbar misforståelse: Det er ikke noe krav fra verken Helsedirektoratet, Landbruks- og matdepartementet eller Norsk Kulturråd at brødskivene må være tørre, eller at matpakka må være kjedelig. Hvis du har en kjedelig matpakke, da må du se deg i speilet. Det var du som laget den. Hvis du vil ha en god matpakke, og det kan jeg virkelig anbefale, da må du faktisk lage en god matpakke.

Innherred konkluderer at skolebarn bør få varmmat i stedet for matpakke, og viser til Sverige som serverer et varmt skolemåltid til alle elever, hver eneste dag. Her må vi se litt på historien, for det er en grunn til at Sverige har skolemat, og ikke Norge. Det var i 1945 den svenske Riksdagen vedtok at det skulle innføres gratis skolemåltid. Norge hadde nettopp vært gjennom en krig, og var ikke en spesielt rik nasjon den gangen. Landet skulle bygges opp igjen, så vi prioriterte annerledes.

Det tok tid å innføre skolemåltidet i Sverige. Først i 1973 fikk den siste svenske skolen kjøkken på plass. Deretter skulle det gå nesten 40 år før Riksdagen i 2011 besluttet at maten ikke bare skulle være gratis, men også sunn.

Men nå har tiden kommet også til Norge. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at det skal innføres et enkelt skolemåltid. Det er all grunn til å applaudere det, for dette handler om forebygging av både folkehelse og sosiale ulikheter. Det betyr også at vi kan gå fra å diskutere om det skal innføres et skolemåltid, til hvordan vi skal få det til.

Problemet er imidlertid at det ikke finnes storkjøkken og infrastruktur på norske skoler, hvis det skal serveres et varmt måltid til flere hundre elever, i løpet av en halv time. Et annet spørsmål er hvem som skal lage maten. Kokkemangelen er formidabel, og rekrutteringen til kokkefaget er et sorgens kapittel. Og én ting er sikkert: Det er ikke lærerne som skal stå på kjøkkenet.

Det betyr at forestillingen om at det bare er å knipse i fingrene, den har noen mangler. Å lage mat til 300 personer er ikke som ved kjøkkenbenken hjemme. Å lage mat til mange, med alt arbeidet som hører til, er et eget fag. Det krever logistikk og infrastruktur. Det er en lang rekke krav fra Mattilsynet som skal følges, de samme kravene som restauranter og sykehus må forholde seg til. Helsedirektoratet har retningslinjer for hvordan et skolemåltid skal settes sammen, med tanke på ernæring. Det er dessverre ikke noen rask vei til målet, hvis målet er varmmat.

Men jeg er skjønt enig med Innherred at skolebarn fortjener en god lunsj. Den gode nyheten er at Kunnskapsdepartementet har startet arbeidet med å se hvordan dette skal gjøres i praksis. Et sted skal man dog begynne, og da kommer vi nok ikke utenom brødskiver. Det behøver ikke være usj av den grunn.

Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta