Innholdet i det åpne brevet til ordføreren fra Bymuseet i Levanger synes for meg å være høyst besynderlig. Her tar man altså for seg hvem som må anses å være kvalifisert til å forvalte «landets kulturarv» og da «er det ikke enkeltpersoners oppfatning som gjelder, om hva som er akseptabelt eller ikke.»
Åpent brev til ordfører: «Upassende uttalelser fra politikere i et åpent møte bidrar til å svekke tilliten»
Dette er direkte myntet på medlemmene av Plan og utviklingsutvalget i Levanger og da må vel budskapet være at det må bli slutt på å ha egne meninger?
Brevet er stilet til ordføreren i Levanger, Anita Ravlo Sand. Er det da slik å forstå at hun må besørge at politikerne blir oppdratt i den «rette tro»? (Litt av en oppgave!)
For å illustrere viktigheten av sitt budskap viser Tone Jørstad og Asbjørn Rørslett Kolberg til saksbehandlingen av den etter hvert mye omtalte takterrassen i Sjøgata. For min egen del vil jeg mene at akkurat denne saken til fulle viser hvor tullete en tankegang Jørstad og Kolberg her tar til orde for! Saken som har utløst hele denne debatten gjelder altså en liten takterrasse på Sjøgata 27 med adkomst via en utvendig trapp (forskriftsmessig fluktvei). Det visuelle inntrykket av denne terrassen er så minimal at det egentlig kan stilles spørsmål ved om tiltaket overhodet er søknadspliktig, men som kjent er det vanlig å fremme en søknad dersom en er i tvil om akkurat det spørsmålet. Svulstige formuleringer som «kulturarv som skinner som en rubin» medfører ingen endring av sakens fundamentale fakta.
Sjøgata 27 ligger ikke i vernesonen, likevel ble dette tiltaket for mye for den såkalte fagkompetansen, kommunedirektøren, fylkeskommunen, byantikvaren, etc og de frarådet sterkt at søknaden ble innvilget.
Medlemmene av Planutvalget, som enn så lenge evner å tenke selv, så det klart urimelige i denne innstillingen og følgelig ble søknaden imøtekommet. I en påfølgende debatt ble innstillingen i saken betegnet som «overformynderi», etter mitt skjønn en meget treffende beskrivelse og på ingen måte upassende ut fra sakens fakta.
Får bygge likevel: – Fornuften seiret i denne saken
Debattantene Jørstad og Kolberg er tydeligvis av en helt annen oppfatning og de må da gjerne mene hva de vil for min del. Det som gjør dette brevet veldig spesielt er at det er skrevet på vegne av styret for Bymuseet. Da må jeg nesten spørre: Foreligger det et styrevedtak bak dette innlegget? Dersom så er tilfelle, har jeg et spørsmål til styret: Mener dere at det ligger i styret for Bymuseet sitt mandat å søke å hindre et velferdstiltak for noen pensjonister i Sjøgata? Dersom så ikke er tilfelle, kan det kanskje være på sin plass å beklage hele innlegget?
Sigvard K Gilstad
(Debattant og medlem av Bymuseet i Levanger.)