Aage G. Sivertsen holder kåseri om sin siste bok om Henry Rinnan, «Rinnanbanden: infiltrasjonen, torturen, oppgjøret»

Det er 78 år siden krigen mot Norge sluttet. Det er skrevet en rekke bøker om Rinnan og hans bande.

Jeg har lest de alle. I den siste boka er det, etter mitt syn, lite nytt som kommer frem om den uhyggelige banden. På meg virker det som Sivertsen kun er ute etter PR og økonomisk gevinst.

Men så til saken: Er det ikke snart på tide at de etterlatte etter Henry Rinnan snart får fred fra dokumentarer og bøker som stadig holder liv i historien fra krigsårene.

Det skuffer meg derfor at Levanger Folkebibliotek inviterer Aage Sivertsen for å fortelle om sin bok om Rinnan!!

Dette i Henry Rinnans fødeby, hvor mange av hans etterlatte fortsatt bor. Er noen av disse blitt forespurt om Sivertsens inntreden på biblioteket? Har de eventuelt samtykket?

Slike seanser er selvsagt sårt for mennesker som i flere tiår må ha levd med skammen og sorgen fra Henrys rystende historie!

TV dokumentar, teaterforestilling om stykket Lola og til og med langtskreden forslag om filmatisering.

Arnulf Haga var instruktør og betegnet det som en problematisk opplevelse. Hva måtte de etterlatte føle etter forestillingen på Trøndelag Teater.

Regissør Andersen har drevet frem filmplanene siden 2007. Ingen av de etterlatte har hørt om Andersens filmplaner. Rystende!

I aviser har det gjennom en årrekke blitt skrevet side opp og side ned om Henry Rinnan. De etterlatte har aldri blitt forespurt. Dette er virkelig mennesker som har hatt store belastninger. Årene etter krigen sitter i dem.

Det har preget mange av dem. De er blitt urolige. Noen har fått psykiske plager etter mobbing og trakassering.

Det er nok å nevne Roar Baglemo, Rinnans sønn. Han som skrev den tåredryppende boka, «Rinnans sønn».

Regissør Andersen presterer å si at han skjønner at en film om Henry kan være ubehagelig for etterlatte, men han tror at filmen bare vil øke sympatien for dem. Uttalelsen er ikke til å tro!

Henry Rinnan gjorde mye galt under 2. verdenskrig. Men som nevnt er det nå 78 å siden.

Snart må de som er igjen av Henrys slekt få slippe å lide, og at alt som er skrevet og fremført må bli historie.

Roen må en gang senke seg over disse menneskene!

Arne Wahlstrøm