I leserinnlegg i Innherred 28.08.2023 presenterer varaordførerkandidat for Verdal Ap, Tor Martin Nordtømme reguleringsplanen for kalkvirksomheten i Tromsdalen som et eksempel på dårlig reguleringspraksis fra Senterpartiets side. Det er valgkamp og det er selvfølgelig lov til å fremheve egne synspunkter og kritisere andres handlinger og meninger. Det bør likevel kunne forventes både en viss edruelighet i omgang med sakens fakta.
Reguleringspolitikk på avveie – del 1
Reguleringsplanen som ble vedtatt i 2020 er resultatet av en lang og omfattende prosess som startet med at kommunestyret i 2008 bestilte en langsiktig arealavklaring for Tromsdalen. I 2013 vedtok kommunestyret kommunedelplanen for Tromsdalen. Reguleringsplanen fra 2020 er så godt som identisk med kommunedelplanen, både når det gjelder arealbruk og tidsperspektiv. I 2013 var det Arbeiderpartiet som satt i posisjon og hadde lederen for komite for plan og samfunn. Det står ikke i kommunedelplanen at det er forutsatt at de avsatte arealene skal reguleres gjennom flere separate reguleringsplaner. Dette var et synspunkt Arbeiderpartiet flagget etter at reguleringsplanen var sendt inn til politisk behandling.
Forutsetningene som ble lagt til grunn i 2013 var at planen skulle gi rom for 100 års horisont ved et årlig kalkuttak på inntil 10 millioner tonn. Uttaket passerte 1 million tonn pr år for første gang i 2012. Planområdet i reguleringsplanen er 4500 dekar, men dette betyr ikke at hele dette arealet blir utilgjengelig for beite, skogsdrift eller annen bruk slik det er lett å få inntrykk av i Nordtømmes innlegg. I dag er dagbruddet omtrent 600 dekar. Dette kan økes til 2250 dekar i henhold til kommunedelplan og reguleringsplan. Det er i tillegg avsatt 388 dekar til jorddeponi. Av de 4500 dekar Nordtømme viser til, er drøyt 1800 dekar skjermingssoner på overflaten og arealer langt under overflaten som er avsatt til fremtidig underjordsdrift. Den reelle økningen i arealinngrepet på overflaten er drøyt 2000 dekar og denne utvidelsen vil skje gradvis over lang tid.
Hensikten med denne arealavklaringen var å gi langsiktig forutsigbarhet for alle berørte parter. Uten denne forutsigbarheten ville det ikke være mulig å inngå de avtalene med grunneierne som vi har gjort, eller er i ferd med å gjøre. Gårdbrukere ville ikke ha visst om de skulle investere i gårdsdrifta og gjennomføre generasjonsskiftet eller om de skulle basere seg på annen bruk av matjorda. Det hadde ikke vært mulig for Statskog, Fjellstyret og Almenningsstyret å ha noen prosess i det hele tatt da de ikke ville vite om arealene skulle bli brukt i henhold til kommunedelplanen eller ikke.
For bedriften ville det også bli svært uforutsigbart, siden vi ville ha betydelig kostnad og risiko ved hver reguleringsprosess og vi ikke ville ha noen garanti for at vi fikk tilgang til den riktige kvaliteten når vi trengte den. Det er ikke så enkelt som det fremstilles i Nordtømmes innlegg at det bare er å dele arealet på 8 og gjøre ting i etapper. Hensyn til arkeologiske utgravninger, kvalitetsvariasjoner, grunneieravtaler, klimaavtrykk, produksjonskostnader og rekkefølgekrav er alt sammen med på å komplisere bildet.
Det er ikke slik at lokaldemokratiet har sendt noe blankofullmakt til Bærum eller andre steder. Det lokaldemokratiet har gjort, er å gi de berørte partene forutsigbarhet til å gjennomføre prosesser som er krevende, men som ville ha vært umulige dersom reguleringen skulle gjøres i 8 trinn. Verdal er tyngdepunktet i Franzefoss Minerals-konsernet og mer enn halvparten av konsernets ansatte jobber i Verdal og Inderøy. Både Verdalskalk og NorFraKalk er hjemmehørende i Verdal. For å bidra til at utviklingen av kalkaktiviteten har eierne siden oppstarten reinvestert mesteparten av overskuddet tilbake i driften, og da reguleringsplanen kom på plass og ga den nødvendige forutsigbarheten, besluttet eierne i Verdalskalk at alt overskudd skal allokeres tilbake til driften.
En av hovedgrunnene til at Verdal kommune har lykkes som industrikommune er det motet og fremsyntheten som ble vist da industriområdet på Ørin ble etablert og opparbeidet til tross for at Hafslunds planer om karbidfabrikk ikke ble gjennomført på slutten av 1960 tallet. Dersom kommunen i stedet hadde valgt en stykkevis og delt tildeling til areal, hadde veldig mye av det som i dag er en suksesshistorie aldri funnet sted.
Den type virksomhet som vi driver er strengt regulert og kommunen og andre offentlige myndigheter har mange muligheter for å påvirke våre rammevilkår og prioriteringer. Vi har tro på at tillitt, kommunikasjon og samarbeid er den beste måten å fortsette å utvikle Verdalssamfunnet på. Vi inviterer derfor herved Verdal Arbeiderparti på besøk til Tromsdalen for å få et bedre innblikk i vår virksomhet. Vi ønsker ellers alle våre lokalpolitikere lykke til med valget og heier på den viktige jobben dere gjør.
Arnt Storli
Daglig Leder, Verdalskalk A