Når helsebyråkratene glemmer pasientene og de som jobber i helsevesenet, har noe gått alvorlig galt.

Ledende helsepersonell har sagt opp sine stillinger, fordi de ikke kan stå til ansvar for pasientsikkerheten. Fastleger får ikke epikriser. Det er feil i, eller ikke eksisterende medisinlister til fastlegene. Pasienter kalles ikke inn til undersøkelser. Henvisninger på pasienter som bør tilsees innen uke, kommer ikke frem. Mens man tidligere brukte 20 minutter per pasient, går det nå minst 40 minutter. Køene hoper seg opp. Det er krise i helsevesenet i de kommunene som har innført Helseplattformen, og ikke minst på St. Olav. Det mest alvorlige er at problemene dysses ned. Ansatte føler de har fått munnkurv.

Helsepersonell roper fortvilet på det etiske ansvaret de har for pasientene. Først de siste dagene har det kommet enkelte innrømmelser fra Helse Midt-Norge. Administrerende direktør Stig Slørdahl, synes imidlertid å være mest opptatt av at dersom man må skrote Helseplattformen, så vil det føre til tap i milliardklassen. Hvor lenge kan man glemme dem helsevesenet er til for?

Ledelsen i Helse Midt uttaler så sent som 20.12.22 at kommunene som har innført Helseplattformen, er veldig godt fornøyde. Kommunedirektøren i Røros gav en 40 minutter lang orientering til kommunestyret 15.12, med det samme budskapet. Dog uten å nevne pasientene med et eneste ord. I lokalavisa Arbeidets Rett, forteller ansatte i helsevesenet derimot om store problemer med Helseplattformen, men ingen tør å stå fram med navn og bilde. Hvorfor forteller de som har signert på avtalen med Helse-Midt, en helt annen historie, enn de som jobber i helsevesenet?

Ledelsen i Helse Midt-Norge og de 20 kommunene som har signert på avtalen, er livredde for at ikke flere kommuner skal bli med. Dette prosjektet må for enhver pris selges til flere kommuner i regionen, om det ikke skal bli en økonomisk katastrofe. Regninga kommer. I sommer var den på 3,7 milliarder, nå er den trolig langt over fire milliarder kroner. Det er tidligere nevnt at 50 kommuner må bli med på Helseplattformen om det ikke skal bli et tapssluk. Dette er årsaken til at prosjektet og kommunene, som har innført Helseplattformen, forsøker å male et glansbilde ut av en situasjon, som er alt annet enn et glansbilde. Det handler om å redde sitt eget skinn. Etisk er dette helt uforsvarlig.

Mye står på spill, og det er svært liten grunn til å tro at regjeringen vil komme med en hjelpende hånd. Årsaken er at Helse-Midt aldri gjennomførte en samfunnsøkonomisk analyse for Helseplattformen, slik offentlige prosjekter over en milliard kroner krever. Styret i Helse-Midt har malt seg inn i et hjørne.

Hvor lenge kan Statsforvalteren, fylkeslegen og departementet sitte rolig å se på at det strømmer inn med avviksmeldinger på pasientsikkerhet? Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester gir klare føringer og ansvar:

§4-2: « Enhver som yter helse- og omsorgstjenester etter loven, skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.»

Pasient- og brukersikkerheten står på spill.

Det er ikke uvanlig at nye IT-løsninger har feil og mangler. Omfanget som ble registrert i Helseplattformen etter fire uker, sprenger imidlertid alle de rammer, jeg gjennom 28 år i IT-bransjen har erfart. Over 9000 feil ble rapportert. Feilmeldingene fortsetter å komme inn, noe som gjør at man ikke rekker å få ned antallet feil. Hovedproblemet med Epic er at det er et tungvint og gammeldags system, som gjør det svært komplekst å rette feil. Det dystre perspektivet er at Helseplattformen vil være en gigantisk tidstyv, så lenge den er i bruk.

Helsebyråkratene i Helse-Midt har valgt et system, hvor det blir mindre tid til pasientene. Hvor lenge kan ansvarlige myndigheter spille hasard med pasientsikkerheten?

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!