Roald Bergstrøm forklarer i denne artikkelen hva som er hovedkritikken mot IT-systemet Helseplattformen.
Kritikken mot Helseplattformen kommer fra to ulike hold:
Helsepersonell som bruker løsningen kritiserer Helseplattformen for at den er så vanskelig å bruke og har så mange feil at de ikke lenger kan behandle like mange pasienter som tidligere.
Fagpersoner fra akademia, IKT-næringen og andre helseregioner kritiserer konseptet som ble valgt hvor alt kjøpes inn fra en stor utenlandsk leverandør.
Slik er det eventyrlige hovedkvarteret til Helseplattformen-utviklerne
Helsefaglige miljøer
I den nye nasjonale e-helseplanen slås det fast at Helsepersonell skal ha tilgang til mer brukervennlige digitale løsninger, som støtter deres arbeidshverdag.
Det er den manglende brukerfunksjonaliteten med det kompliserte grensesnittet som gjør at helsepersonell i USA, Danmark, Finland og nå i Midt-Norge protesterer mot løsningen. Systemet følger ikke logikken og arbeidsgangen til helsepersonell, og det er så tungt å bruke at for enkelte deler av løsningen så må det til en omfattende opplæring. I tillegg har systemet mange tusen feil med nye feil som stadig dukker opp slik at tiltroen til systemet synker.
I dagens situasjon er det mangel på helsepersonell og en demografisk endring av befolkningen med større behov for helsehjelp. Hvem ville funnet på å innføre et nytt datasystem som tvinger leger, sykepleiere og annet helsepersonell til å bruke mange timer daglig på registreringer og administrativt arbeid istedenfor å bruke tiden på pasienten?
Helsepersonell vil bruke tida på å diagnostisere, behandle og pleie pasienter på en best mulig måte. Da er vi forpliktet til å gi de datasystemer som er intuitive og lette å bruke, støtter arbeidsprosesser og samhandling og har små muligheter for brukerfeil.
For mange år siden besøkte jeg Kameda sykehuset i Japan. Det var den gang et av verdens fremste sykehus mht å ta i bruk digital teknologi og er fortsatt rangert som et av de beste sykehusene i Asia og det sykehuset den amerikanske presidenten skal til dersom han har behov for hjelp når han er i området. Det som gjorde mest inntrykk var at direktøren ved sykehuset kunne sette seg ned ved en arbeidsstasjon uansett hvor vi var på sykehuset og demonstrere de digitale løsningene. Jeg vil ikke ha noen datamanualer på kontorene til legene, sa han. Systemene skal være så enkle å bruke at 2 timers opplæring skal være nok. Er ikke systemet brukervennlig, så skal det tilbake til utviklingsavdelingen.
Jeg har stadig vekk sett at ledere og administrasjon med manglende IT-kunnskaper tror at IT handler om å registrere og systematisere mest mulig uten å ha vurderte hva som er viktig, mindre viktig eller helt uviktig.
Løsningen er ikke at helsepersonell skal trene mer for å lære seg et for de dysfunksjonel system, løsningen er å lage gode arbeidsverktøy med intuitive funksjoner som hjelper deg med kompleksiteten og støtter opp om arbeidsprosessene slik at det blir mer tid til pasienten.
Det er ingen som vil ha et nytt arbeidsverktøy på jobben som er så vanskelig å bruke at de trenger uker, kanskje måneder og år for å lære det.
Teknologiske miljøer
Hovedkritikken fra fagmiljøene er konseptvalget med at det skulle kjøpes inn et system fra en leverandør. Det førte til en omfattende kravspesifikasjon på over 4000 ulike krav. Ingen norske leverandører fikk lov til å levere tilbud og tilslutt sto amerikanske Epic igjen som eneste tilbyder som kunne svare ut alle kravene.
Det nasjonale prosjektet med en innbygger – en journal/Akson hadde det samme konseptet, men etter omfattende kritikk fra fagmiljøer, akademia, helsenæringen, Riksrevisjonen og Stortinget ble konseptet forlatt. Nå skal de nasjonale løsningene utvikles trinnvis med de nødvendige standardene i bunnen slik at mange små og store leverandører kan bidra i det som skal bli en helhetlig nasjonal løsning.
Den andre delen av kritikken går på manglende støtte til norsk helsenæring. Norge har store forventninger til at helseteknologi skal bli en stor framtidig næring med utvikling av nye arbeidsplasser etter at oljen tar slutt. Dette styrkes av Stortingsmeldingen om Helsenæringen fra 2020. I tildelingsbrevet til Direktoratet for e-helse for 2021 fikk direktoratet som oppdrag fra Helsedepartementet å legge til rette for et sterkere samarbeid mellom offentlige myndigheter og helseteknologinæringen inklusive å skape et hjemmemarked for norske leverandører.
NHO beskriver i sin rapport «Helsenæringens verdi 2022» hvordan helsenæringen har muligheter til å bli en av våre største næringer med eksport til et globalt marked. I årene framover trenger vi nye arbeidsplasser, verdiskaping og eksport som erstatning for næringer som fases ut.
Dersom vi skal styrke helsenæringen for også å trygge vårt velferdssamfunn må de store offentlige innkjøperne av helseteknologi, dvs helseforetak, sykehus og kommuner være villige til å satse på våre egne teknologiske evner. Det er nærliggende å dra en parallell til da oljen kom til Norge: Da vi i 1970-årene fant olje bestemte modige politikere at vi i Norge selv skulle bygge opp kunnskap, forskning og industri for selv å ta ansvaret for alle områder innen utvinning av oljen. Det ble som kjent en enestående suksess som la grunnlaget for vårt moderne velferdssamfunn.
Manglende samarbeid
Helseplattformen/Epic blir den eneste løsningen av sitt slag i Norge slik at Midt-Norge blir alene om å dekke alle fremtidige utviklingsbehov. Norske leger og sykehus er vant til å samarbeide, selv norske leverandører og konkurrenter samarbeider, noe vi ikke minst har sett gode eksempler på under koronaen. Med en amerikansk leverandør i Midt-Norge og hovedsakelig norske leverandører i de andre helseforetakene så blir det vanskelig å få etablert et godt samarbeidsklima med utveksling av erfaringer og gode løsninger.
Hva mener Helseplattformen?
Auduns Sands masteroppgave om Helseplattformen fra NTNU med intervju med fagkonsulenter og superbrukere ansatt i Helseplattformen bekrefter det meste av kritikken. Fagekspertene bekrefter både at programvaren har grunnleggende funksjoner som avviker sterkt fra måten det norske helsevesenet fungerer på og at Epic har svært lite kunnskap om det norske helsevesenet.
I 2019 skrev jeg en kronikk i Dagens Medisin og i trønderske aviser at det ville bli krevende å innføre et amerikansk journalsystem i Midt-Norge. Grunnen til det er de store forskjellene mellom helsesystemene med ulike standarder, terminologier, prosedyrer, enheter, helsepersonellets roller osv. I tillegg er Epic-løsningen hardkodet for logikken i det amerikanske helsevesenet, slik at det ifølge helseplattformens egne medarbeidere blir brukerne som må tilpasse seg systemet, og ikke systemet som støtter brukerne.
Situasjonen ved St Olav er om mulig blitt mer kaotisk inn den var i Danmark og Finland. Heldigvis har St Olav en direktør som har tatt ansvar. Dersom Helseplattformen hadde blitt innført i mai som mange ville, så hadde det ført St Olav ut i det totale kaos. Situasjonen i kommunene ser bedre ut, fordi de har enklere behov enn det mange av avdelingene på sykehusene har, men fastlegene er sterkt kritiske.
Helsepersonell er den yrkesgruppen som mest av alle er vant til å ta inn over seg ny kunnskap og lære nye ting. Vi er hver dag avhengig av at helsepersonell oppdaterer seg på fagkunnskap og bruker teknologiske løsninger. Jeg synes derfor det er dypt urettferdig at enkelte helseledere vil skyve over ansvaret for at Helseplattformen fungerer dårlig på helsepersonell som skal bruke løsningen. Løsningen er ikke å trene mer, løsningen er å gi helsepersonell funksjonelle løsninger som støtter de på en logisk måte i arbeidet.