Som lekmann har jeg tidligere omtalt denne saken (Innherred 21. feb-23) og mente da at forklaringen på fadesen kunne ligge i «For mye vett og lite forstand!»

Påstanden kan være helt rett, men er nå likefullt en noe diffus forklaring.

Den gangen hadde jeg håp om at Helseplattformen (HP) kunne bli et fungerende verktøy etter nødvendige tilpasninger, men nå kan det synes som om dette ønsket var vel optimistisk.

Hvordan er det mulig å havne så fullstendig ut på viddene i et prosjekt som i utgangspunktet var basert på samstemmighet og bare velvilje?

Her er det noen helt fundamentale spørsmål som bør besvares.

Ut i fra både ambisjoner og målsetting er det da helt åpenbart at dette burde vært et nasjonalt prosjekt. Da er det ganske uforståelig at hele saken synes å være initiert av styret i Helse Midt-Norge? (Rent geografisk et begrenset område.)

Var det en underliggende forståelse her om at dersom HP ble vellykket, så skulle også resten av landet ta den i bruk?

Det neste store spørsmålet her er på hvilket grunnlagt man landet på amerikanske Epic?

Dersom en må gjøre valg av systemer som er så komplekse at en selv umulig kan ha kompetanse til å evaluere selve systemet (i likhet med styret for HMN), da finnes det da bare en gangbar måte å gjøre dette på:

En må studere resultatet av firmaets tidligere leveranser! (Seeing is beliving.)

Og det har da åpenbart ikke skjedd i dette tilfellet. Debattanten Roald Bergstrøm har påpekt en rekke tilfeller hvor leveransene fra Epic ikke har svart til forventningene.

Det store spørsmålet som nå avtegner seg er om HP i det heletatt lar seg berge?

Mange, med personlig erfaring fra bruk av HP, tar til orde for at det eneste riktige nå er å vrake hele systemet og heller starte fra scratch. Med hensyn til storparten av de sykehus-ansattes syn på saken er det ikke lengre noen tvil: I skrivende stund arrangeres det fakkeltog i protest mot HP ved alle sykehusene, bare her i lille Levanger deltok over 500 personer.

Ser at helse- og velferdsdirektør Wenche P. Dehli gjør et helhjertet forsøk på å forsvare HP, men det kan nå ha sin forklaring i at hun, forståelig nok, vegrer seg for å ta hele omfanget av denne fadesen inn over seg. Man har prestert å bruke ufattelig mange penger på et klart mål, men fullstendig uten mening.

Her er det å merke seg at veldrevne Stjørdal kommune stilte seg avventende til å ta HP i bruk og det ut fra følgende begrunnelse: De ville ha bevis på funksjonaliteten før de var villige til å bruke penger på et for dem ukjent system!

En tenkemåte som både administrasjonen og styret i Helse Midt-Norge bør notere seg!

Sigvard K. Gilstad

Levanger