I avisa Innherred har det vært flere innlegg om studiespesialiserende (ST) kontra yrkesfag (YF). Jeg tror det er viktig at også noen med erfaring fra videregående skole bidrar i debatten. Jeg vil derfor komme med mine kommentarer, etter erfaring fra min jobb i videregående skole i over 35 år.

Debatt-teknikk, forskning og erfaringer om matematikk. I sitt debattinnlegg sier Oddveig Storstad: «Noen færre unge har søkt seg inn på studiespesialisering på de vidergående skolene i Levanger og Verdal, og ifølge Kjølsvik er årsaken at de har funnet ut at dette er en enkel måte å gjør det på. Underforstått – at det er lettere å få gode karakterer på yrkesfag enn på studiespesialisering». Her gjør Storstad litt av det samme som hun anklager Kjølsvik for, nemlig å ikke være vitenskapelig. For her tillegger hun (gjennom ordet «underforstått») Kjølsvik synpunkter som han selv ikke har fremmet. Når det er sagt: Gjennom et langt liv som lærer vet jeg at det i matematikk er lettere å få gode karakterer på YF enn på ST. Jeg vet at en elev som får for eksempel 4 i matematikk på YF ikke har den samme matematiske kompetansen som den som får 4 i matematikk 1T på ST. Å dokumentere dette gjennom forskning er totalt unødvendig. Det er noe vi som har jobbet i skolen faktisk vet! Forsking for å vise dette gir bare mer grobunn for å hevde at «forskning er noe vi gjør for å dokumentere det vi allerede vet».

I et ellers på mange måter godt innlegg, med argumenter jeg kan slutte meg til, er det synd å se at Storstad mot slutten av innlegget gir karakteristikker i stedet for å argumentere, når hun sier: «Professor Kjølsvik synes å henge igjen i et utdatert kunnskapssyn». Dette er en karakteristikk som nettopp er det Storstad selv argumenterer så godt mot: Dette er synsing, fullstendig uten dokumentasjon.

Jeg vil gjerne dele noen av min erfaring fra videregående skole.

1. Hvis Levanger vgs nå i høst får bare 2 klasser på ST så er det første gang det har skjedd at det er så få klasser på ST siden jeg begynte som lærer. Så at nedgangen er så liten som Storstad hevder, er heller tvilsomt.

2. Det er ikke slik at påbygging alltid gir samme kompetanse om ST. Hvis du skal bli lege (som brukes som eksempel av flere i debatten) er ikke påbygging nok. Elever som skal bli lege MÅ har såkalt spesiell studiekompetanse (som kan variere fra studiested til studiested). For eksempel må elevene ha mer matematikk enn de får ved å ta påbygging. Jeg har sett mange nok elever som tar fag som privatist for å få kompetanse nok til å begynne på de studiene de ønsker. Dette fører til en helt unødvendig ressursbruk både for elevene selv og for samfunnet. Så for disse elevene er jeg ikke i tvil: ST med realfag er det beste valget.

3. Kjølsvik har et poeng når han sier at vi som er, og har vært, lærere er blitt «velmenende lærere». Det er kommet flere oppslag i avisene (senest fra jusstudiet) om at elever får karaktersjokk når de begynner å studere. Når de er vant til å få 6 på vgs og plutselig opplever å få F, og synes det er for strengt bedømt, er det mye som taler for at de har en feil oppfatning av sin egen kompetanse.

4. Heldigvis har jeg ikke sett innlegg som bruker karakterer som begrunnelse for kunnskapsnivå. En kunne jo tenkt seg at noen ble fristet til å si at kunnskapsnivået er likt som for noen år siden. Det er bra at ingen faller for den fristelsen. Som sensor til skriftlig eksamen i fysikk og ulike matematikkfag i mange år vet jeg at karakterer blir justert for å få omtrent samme gjennomsnittskarakter som i årene før. Gjennomsnittskarakterer til eksamen viser derfor på ingen måte kunnskapsnivå.

5. Av debatten ser det ut som det er YF eller ST som er suksess. Sik er det ikke! Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig! Ved Levanger vgs har vi i mange år hatt TAF, der elevene gjennom et løp på 4 år har fått både fagbrev og spesiell studiekompetanse. Dette viser at et samarbeid er fruktbart. Mange elever bidrar med sin kompetanse lokalt, noe som gelder næringslivet i regionen. Per i dag jobber for eksempel 5 tidligere TAF-elever på Norske Skog. Til og med fabrikksjefen er tidligere TAF-elev.

Samarbeid for en bedre videregående skole. For noen elever er det riktig å velge YF, for andre er det riktig å velge ST. Hvordan fordelingen mellom YF og ST ideelt skal være, er utenfor mitt kompetanseområde. At vi i framtida har behov både for elever fra YF og fra ST er opplagt. Og vi kommer garantert til å ha behov for elever til yrker som i dag faktisk ikke eksisterer.

Uansett hvordan fordelingen mellom YF og ST blir kommer verden til å gå videre. Derfor har Storstad rett når hun sier «Senk skuldrene!». Historien blir slik den blir.  Det er ikke mulig å si noe om hvordan det ville vært om historien hadde vært annerledes.

For å møte framtidas behov er det viktig at YF og ST samarbeider og utfyller hverandre, heller enn å debattere hva som er viktigst av YF og ST.

Derfor sier jeg: Lykke til med å skape en god skole gjennom samarbeid på tvers av studieretninger!

Eimund Aamot, pensjonist, tidligere lærer i matematikk, fysikk og teknologi og forskningslærer ved Levanger vgs