I mars skrev jeg et innlegg i Innherred, der jeg oppfordret mine kollegaer innenfor helse til å være modig!

Og modig har vi virkelig vært disse månedene siden innføringen av Helseplattformen (HP) i vinter.

Kommunen vår har fått et negativt søkelys, både med tanke på fryktkultur, arbeidsforholdene innenfor helse, og innføringen av et ubrukelig journalsystem. Ja, ubrukelig er en passende betegnelse. Det at kommunedirektøren presiserte at ansatte har lov til å uttale seg, og at kommunen vår ikke skal ha en fryktkultur, DET var viktig!

Flere grep sjansen og fortalte fra arbeidshverdagen sin. Jeg er utrolig stolt over den innsatsen vi har gjort for å løfte faget vårt, kompetansen vår, stå opp for oss selv og brukerne, og ikke minst at vi står #sammen på tvers av avdelingene.

Dette var høyst nødvendig, og jeg velger å tro at kommuneledelsen setter pris på engasjementet som ansatte har for jobben sin. Dette viser at kommunen har dyktige fagfolk, med et ønske om å utføre jobben sin på en forsvarlig måte. Kommunen er helt avhengig av at folk på gulvet varsler fra. Det er ledelsen sitt ansvar at det skal føles trygt å si fra.

Jeg var en av dem som valgte å melde bekymring til Statsforvalteren vedrørende HP. Det er jeg veldig glad for at jeg, og flere med meg gjorde.

I lov om helsepersonell, paragraf 17, står nemlig følgende: «Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters ellers brukeres sikkerhet». Det føltes trygt og NØDVENDIG å melde bekymring, og jeg har ikke opplevd noen som helst ubehageligheter i etterkant. Det skulle bare mangle!

Konklusjonen i den foreløpige tilsynsrapporten er alvorlig, som forventet.

Etter måneder med skriving om HPs manglende fungering, skal jeg ikke utbrodere dette på nytt. Det holder å si at dette systemet ikke er godt nok, det er ikke faglig forsvarlig, og det er til stor belastning både for ansatte og brukere. Jeg støtter kollegaers beskrivelser av hvor lite tilfredsstillende dette journalsystemet er. Det er et synkende skip, og jeg akter ikke å bli med den skuta ned.

Nå er det snart tid for budsjett. Det skal bli ekstra spennende i år. Som helsesykepleier, ser jeg godt konsekvensene av sparing i barnehager, skoler og støttetjenester. Jeg ser dyktige fagfolk som ikke klarer å være på jobb, har mistet motivasjonen, eller slutter. Ikke minst ser jeg hvilke konsekvenser dette har for barna og ungdommene i kommunen vår. Det har vi ikke råd til! Det føles som om tiltakene som settes inn, er som å skulle fylle et badekar mens proppen er dratt ut. Vi mangler grunnmuren! Dette gjelder også selvsagt innenfor helse!

I Valgomaten var det 26 av kommunens politikere som før valget var litt enig eller helt enig i at Helseplattformen bør skrotes. 8 svarte at de var litt uenig / hverken eller. Jeg tror ikke at politikerne som vedtok dette journalsystemet, hadde en anelse om hva det skulle medføre av utgifter og konsekvenser for tjenestene.

Når kommunen har råd til å fortsette med et journalsystem, som er så lite anvendelig, kostbart, og som tar så mye ressurser vekk fra brukerne, så regner jeg med at flere enn meg forventer at dette tas høyde for videre. Dette er slettes ikke året for å snakke om å redusere årsverk, kutte tilbud eller jobbe smartere. Kommunen har prioritert å satse på dette journalsystemet, og det vil koste dyrt.

-          Hva koster det å fortsette? Hvordan skal det kompenseres for de ressursene som brukes til opplæring / oppfølging, og som egentlig er ment å bruke opp mot brukerne?

-          Hva koster det å skrote dette systemet? Er utgiften ved skroting likevel verdt det, dersom konsekvensene ved å fortsette er gjentatte lovbrudd, stor belastning i arbeidshverdagen, manglende rekruttering av fagfolk, eller at ansatte slutter?

Det vil bli EKSTRA viktig å ta vare på ansatte når belastningen med HP er så stor. Slitasjen er enorm. Mange ansatte går på jobb og er usikre, redde, slitne og mange har resignert. Og det er ikke bare middelaldrende damer som strever med å lære seg dette systemet, slik det har vært antydet.

Nå skal HP igjen på agendaen politisk som en orientering. Nå bør alle politikere være kjent med konsekvensene av denne innføringen, og forventningene er høye. Å fremme ny vurdering først innen utgangen av 2024, vil være en risikosport! Det holder nå! Det er allerede en stor (!) underrapportering av avvik. Det er derfor viktig at signalene politikerne får, stemmer overens med ansattes opplevelser.

Så kjære kollegaer: Vi må fortsette å være tydelige, modige og stolte! Og dere i kommuneledelsen må ta signalene på alvor.