Tidligere ordfører i Verdal, Bjørn Iversen, tok opp en viktig sak i et innlegg i lokalavisa på tirsdag. Iversen, i rollen som fraksjonsleder for veg i Arbeiderpartiets fylkestingsgruppe, synes det er for galt at penger avsatt til vedlikehold av fylkesvegene ikke blir brukt opp. I 2021 har politikerne bestemt at det skal brukes 1250 millioner kroner til formålet. Tall fra administrasjonen forteller at over 300 av disse millionene ikke vil bli brukt i løpet av året.
Penger til gode på fylkesveg?
Iversen kaller dette en ubrukt budsjettreserve som ville gitt kjærkommen sysselsetting i bygg- og anleggsbransjen. Det er en presis beskrivelse. Offentlig forbruk er svært viktig for denne bransjen. Enhver krone som ikke blir satt i produksjon betyr færre arbeidsplasser innenfor næringslivet.
At bransjen selv er opptatt av problemstillingen er ikke overraskende. I en bygg- og anleggsanalyse, utarbeidet av revisjons- og rådgivingsselskapet BDO, går det fram at etter flere år med en svært periode for bygg- og anlegg, buttet det imot i 2020. Ordrereserven for bygg- og anlegg har krympet betydelig, noe som har skapt usikkerhet rundt tida som kommer.
Dette er noe som ikke minst bør oppta oss på Innherred. Bygg- og anlegg er en betydelig bransjen både i Levanger og Verdal. Husholdningsbudsjettet til mange familier i vårt område er avhengig av at det går godt på dette området. Det er bekymringsverdig når vi nå ser truende skyer i horisonten. Om stor aktivitet blir erstattet med permitteringer og usikkerhet får det også overslag til øvrig næringsliv i området. Det er derfor all grunn til å være på vakt.
– Nå må det være vår tur, synes han. Men denne vegen virker å være glemt.
Kommunen sa de hadde søkt om vegpenger - men det hadde de ikke. – En intern glipp.
Jobber for det offentlige, som vegbygging, skoleutbygginger og andre byggeoppdrag for stat, fylke og kommuner, er en vesentlig oppdragsmengde for bygg- og anleggsbransjen. Det er også god politikk fra det offentliges side å møte dårlige tider innenfor det private med å øke sin egen innsats, som en form for motkonjunkturpolitikk.
I dette bildet tar det seg dårlig ut at Trøndelag fylkeskommune ikke er i stand til å sette vegpengene i produksjon. Bjørn Iversens påpekninger er derfor på sin plass. Det er viktig at dette blir fulgt opp og ikke gjentatt neste år. Det er nødvendig først og fremst for de som skal hente sin omsetning og sine inntekter fra slikt arbeid. Men også for oss andre som er opptatt av at vegstandarden skal bli bedre. Den er heller ikke mye å skryte av på enkelte av våre fylkesveger.
Roger Rein