Kommunaldirektør i Kristiansund Arne Ingebrigtsen, har i løpet av kort tid publisert to leserinnlegg, hvor han fullroser Helseplattformen. Først sammen med syv kommunedirektører som har innført Helseplattformen, og nylig i et eget innlegg. Han legger skylden for negativ omtale på helsearbeiderne og pressen. Det er virkelig å rette baker for smed.
Helseplattformen: De gode nyhetene drukner i varsellamper, nødbluss og rop
Arne Ingebrigtsen er leder i Samarbeidsrådet for Helseplattformen. Det er kanskje ikke så rart at han er programforpliktet til å ta Helseplattformen i forsvar, han har jo drevet en utstrakt salgsturne til kommunene for å selge inn Helseplattformen. Motivasjonen for dette er jeg høyst usikker på? Han og øvrige kommunedirektører er selvsagt redd for at ikke flere kommuner skal bli med. Det vil nemlig bety økonomisk katastrofe for de 20 kommunene, som så langt har forpliktet seg. De ønsker selvsagt å dele milliardregninga på flere.
Men «salgskåte» kommunedirektører bør absolutt ikke sette pasientsikkerheten i spill. Her er Ingebrigtsen og de syv andre kommunedirektørene, sammen med Trondheims Helse- og velferdsdirektør, ute å kjøre.
Negativ omtale, er selvsagt et dårlig salgsargument for å få med seg nye kommuner, men å forsøke å skremme helsepersonell til ikke å si sin mening, er alt annet enn klokt. Men enda mer uetisk er det å underslå fakta, slik Ingebrigtsen og hans kolleger gjør.
Virkeligheten er:
Pasientopplysninger som er uleselige. Røntgenbilder som må sendes fysisk. 60 bekymringsmeldinger til Helsetilsynet. Enorm økning i antallet brudd på arbeidsmiljøloven. 9500 rapporterte feil, hvorav de mest alvorlige ikke har blitt rettet etter over to måneder. Helsekøer som vokser. Dette hverken kan, eller bør kostes under teppet.
I Røros kommune, som Ingebrigtsen bruker som et eksempel på hvor vellykket Helseplattformen er, har de ansatte i helsesektoren gitt uttrykk for at de slettes ikke er fornøyd. Det er grundig dokumentert av Arbeidets Rett.
I sitt innlegg påstår Ingebrigtsen at problemene skyldes manglende endringsvillighet og manglende endringsledelse. Det siste handler om å ta riktige valg. Helseplattformen er dessverre et dårlig valg, fordi teknologien ble utviklet på 70-tallet. IT-arkitekturen er utdatert. Systemet er ikke tilpasset det norske helsevesenet. Helseplattformen er og vil forbli en gigantisk tidstyv. Å skylle på helsearbeiderne blir direkte uetisk.
Ingebrigtsen skriver at «den absolutt største gevinsten i Helseplattformen er for pasienter og vår evne til å samhandle for pasientenes beste.» Du snakker om å miste fotfestet. Er det til pasientenes beste at køene vokser, at legene får mindre tid til å se pasientene, at fastlegen ikke får fulgt opp sine pasienter på grunn av manglende epikriser, og at medisinlista ikke fungerer?
Påstanden om at Helseplattformen er en avgjørende satsing for pasientsikkerheten, samtidig som Helsetilsynet gransker om dødsfall kan ha sammenheng med Helseplattformen, henger ikke på greip.
På Helseplattformens hjemmeside fremhever de tre fordeler med løsningen:
- økt kvalitet i pasientbehandling
- bedre pasientsikkerhet
- mer brukervennlige systemer
Dessverre har Helseplattformen feilet på alle disse målene. Budsjettet har også sprukket ettertrykkelig. Regninga vokser for hver dag. Det er trolig ikke tilfeldig at økonomipunktet var unntatt offentlighet på styremøtet i Helseplattformen den 25.1. Kommuner som signerer på Helseplattformen må være direkte ansvarsløse, uten å ha oversikt over hvilke kostnader de påtar seg. Hemmelighold om økonomien gir ikke tillit.
Vi må kunne stole på informasjon gitt fra høyeste administrative nivå i kommunene våre. Særlig når det er snakk om liv, helse og mulige fatale konsekvenser for kommuneøkonomien.
Varslet gransking, utsettelsen av Helseplattformen og et styre som nekter innsyn i økonomien, sier mer enn nok.