Det er ikke mye ydmykhet å spore i sparebankens kommunikasjonssjefs innlegg i Innherreds utgave av 1. november. Jeg må vel akseptere at det er vanskelig å trenge gjennom sparebankens egendefinerte boble. Finner likevel å kommentere tilsvaret.

Det hevdes at ved å overføre håndtering av kontanter til dageligvarebutikker ble det mulig å ta ut og sette inn penger flere steder? Dette har jeg ikke fått med meg. Det er fortsatt bare ett sted dette kan gjøres i Verdal – matbutikken.

Utviklingen av databruk har gått raskere enn noen kunne forutse. Det er mange som ikke mestrer ny teknologi. Tydeligvis flere enn banken kan ha fått med seg. Mange synes det er flaut og ikke få det til. Ved ikke å mestre den nye teknologien er det flere som føler seg verdiløse, og blir fortvilet over situasjonen, og føler seg utgått på dato.

Dette er forståelig i forhold til de unge, da de ikke har fått noen opplæring i databruk i den offentlige skolen. I tillegg er det mange som ikke har hatt et arbeide der slik bruk var naturlig.

Det er ønskelig at de eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, men dette kan bli vanskelig for mange da de er helt avhengig av at de har slekt eller venner som har datakunnskap nok til å få hjelp.

Det er bra å bøye seg i støvet når man har gjort en feil, men det er ikke bra å bli der.

En undersøkelse foretatt for Senter for Seniorpolitikk (SSP) viser at blant de eldste svarer 39 % at de sliter med data. I fjor var dette tallet 27 prosent! Problemet viser en stigende tendens med økende alder. Alt skjer så fort. Endringer i «appenene» er for mange uoverkommelig. Det utvikles en slags analfabetisme, Dette synes jeg banken bør tenke på. Hadde ikke denne aldersgruppen støttet «banken sin» i sin ungdom, så hadde det vel ikke vært så mange banker i dag.

Løsningen som rettferdiggjør dagen åpningstid er «det er bare å ringe». For det første er dette ikke løsningen for de mange. De kommer ikke gjennom til en kundebehandler. Dessuten er ikke alle fortrolig med alle tastevalgene de må igjennom.

Legger merke til at kommunikasjonssjefen ikke har noen løsning på at opplysninger gitt til skrankepersonalet overhøres av de fleste som er i bankens lokaler. Banken må kanskje ta en runde med seg selv om personvernet blir ivaretatt? Det er heller ikke alle som klarer å stå så lenge i kø. Det er ikke bare å sette seg ned for å vente, for antall sitteplasser er veldig begrenset. Da er det lettere å gå med uforrettet sak.

Det er bra å bøye seg i støvet når man har gjort en feil, men det er ikke bra å bli der.

Svein Arne Flyum