Mye mer skatt betalt i Norge i 2022
Onsdag ble Tore Aasgaard Næss i Verdal og Leiv Sand Transport i Levanger nevnt på Stortingets talerstol. De ble brukt som eksempel på virksomheter som sliter på grunn av priskrisen folk og bedrifter nå opplever.
Leiv Sand Transport har 50 lastebiler. Han kan få en ekstraregning på 25 millioner kroner i år på grunn av høye drivstoffpriser og et høyt lønnsoppgjør, sa leder Sylvi Listhaug i Frp i debatt med statsminister Jonas Gahr Støre i Stortingets spørretime i går. Listhaug brukte også gårdbruker Tore Aasgaard Næss i Verdal som eksempel. Frp-lederen viste til at Næss har tatt seg jobb ved Aker Verdal for å få det til å gå rundt. Industrijobben må gjøres ved siden av å drive en stor gård med melkekvote på hele 500 tonn. Overfor TV2 estimerer Tore Aasgaard Næss at økte priser på gjødsel, strøm, plast og øvrige innsatsfaktorer gjør at han må betale 700.000 kroner mer for å fôre opp storfeet sitt i år enn i fjor.
Vi står overfor en helt uvanlig krise i både landbruk, transportsektor og andre deler av næringslivet. Samtidig håver regjeringen inn på skatter og avgifter. Avgiftene for drivstoff, moms og elavgift er prosentbasert, og dermed tjener staten seg søkkrik på at vanlige folk må betale mer avgifter. Denne uka kom det nye SSB-tall som viser at 38 prosent økt skatteinngang så langt i år i forhold til i fjor. Det er voldsomme tall, og betyr at det må være rom for kraftige, midlertidige kutt i skatter og avgifter.
Politisk sett er det ikke til å leve med at statens inntekter øker, mens vanlige folk, bedrifter og gårdbrukere må betale mer på alle bauger og kanter.
Det ligger i kortene at årets jordbruksoppgjør blir uvanlig høyt. Men det trengs flere støttetiltak. Det enkleste er å kutte skatter og avgifter så det monner. Det er ingen grunn til at verdens rikeste oljestat skal tjene seg enda rikere. Økonomene begrunner sin motstand mot krisepakker med at de legger press på økonomien. Men å kutte i skatter og avgifter gir ikke press på økonomien. Det gir ikke mer press at folk får bruke pengene sine til å betale regninger, enn at staten krever dem inn for å bruke dem.
To tiltak blinker seg derfor ut som helt nødvendige for regjeringen: For det første trengs et ekstraordinært stort landbruksoppgjør. For det andre trengs en midlertidig, kraftig pakke med kutt i skatter og avgifter for å avhjelpe prisgaloppen folk og bedrifter nå opplever.