Politikerne handlet i tråd med en klar innstilling fra administrasjonen da de avslo søknaden. De kan dekke seg bak faglige begrunnelser. De kunne valgt en annen og smidigere løsning. Om viljen var sterkt nok til stede kunne en brukt skjønn til fordel for gårdbrukeren. Det skjedde ikke her.

Liv og lære. Avslaget begrunnes med at omdisponeringen er i strid med nasjonal, regional og lokal jordvernstrategi. Det er fullt forståelig at Øystein Lynum sliter med å forstå dette. Kommunale myndigheter er selv ivrig på å få omdisponert matjord til andre formål. For ikke snakke om staten selv når det skal bygges ny E6 gjennom Innherred. De 800 kvadratmeterne med matjord som Lynum trengte for å bygge sin egen omsorgsbolig, de anses åpenbart for verdifulle. Det er jammen ikke lett å forstå dette misforholdet mellom liv og lære.

Sammenhenger. Vi skal kanskje ikke forvente at kommunale myndigheter er i stand til å se fordelene for en del av kommunens virksomhet, altså helsesida, om den andre sida, altså de som bestemmer arealbruken, hadde opptrådt mer smidig. Det er kanskje for mye forlangt. Jeg tror at den jevne leser, innbygger og velger er fullt i stand til å se denne sammenhengen. Det et klart fordelaktig for kommunen at vi har innbyggere som bygger sin egen omsorgsbolig med den intensjon at de ønsker å ta vare på seg selv når den tid kommer.

Dette er en holdning som høres både logisk og fornuftig ut i mine ører. Det betinger imidlertid at de som ønsker å gjøre det blir gitt muligheten til å bygge selv. Øystein Lynum ble fratatt den muligheten.