I årets første desemberutgave av avisa Innherred stiller den gamle gruppelederen for Levanger Høyre, Sigvard K. Gilstad, spørsmål ved om ikke innbyggerne i Verdal burde ha stemt ja til en sammenslåing med Levanger denne våren. Han skriver til slutt i sitt innlegg: «Uansett bør en akseptere resultatet av egne valg, skolenedleggelser og en dårligere eldreomsorg er da en forventet konsekvens av en svekket økonomi. Og sett i fra ett demokratisk synspunkt kan en vel ikke si annet enn at verdalingene har fått det som en ville! Eller??»
At de ble villedet er ingen unnskyldning
I denne sammenhengen er det viktig å påpeke at strukturdebatten ikke kommer av dårlig kontroll med driften i Verdal kommune. De siste årene har organisasjonen i Verdal kommune tatt ned driftsnivået et sted mellom 30-40 millioner kroner, omstillingstakten har vært høy og mange medarbeidere i kommunen har gjort en kjempejobb med å ta ned driftsnivået – samtidig som man opprettholder en god kvalitet på tjenestene – i takt med inntektsnedgangen. Denne situasjonen stiller oss nå i en situasjon der det ikke lenger er mulig å unngå en debatt om skolestruktur i Verdal kommune. I formannskapets innstilling ligger skissene til et konsept som fortsatt ivaretar en så stor grad av desentralisering og distriktsprofil som mulig – nemlig en sikring av Vuku Oppvekstsenter som fullskala barne- og ungdomsskole, Vinne skole som en stødig to-parallellers skole samt en ny stødig to-parallellers Stiklestad skole.
Når Levanger kommune er den kommunen i Nord-Trøndelag som har lagt ned flest skoler er det vanskelig å feste lit til at Levangsbyggen over tid ville ha akseptert at en ny kommune holdt seg med to vidt forskjellige skolestrukturer fra en del av nykommunen til en annen. Det finnes ikke troverdighet i en slik konstruksjon, og det var derfor et samlet forhandlingsutvalg fra Verdal avslo et tilbud med uklar tidshorisont fra Levanger i intensjonsforhandlingene. Det er også et godt spørsmål hvordan en ny kommune, med så høy utgangsgjeld som Levanger ville ha dratt med seg inn i den nye kommunen, skulle ha klart å finansiere dette. Også den nye kommunen ville ha vært nødt til å forholde seg til endringer i rammebetingelser over tid.
Når det gjelder eldreomsorgen i Verdal kommune synes jeg den får mye ufortjent kritikk for tiden. Ved årsskiftet får Verdal kommune offisielt rollen som utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Nord-Trøndelag. Som 1 av 20 utviklingssentre i landet får Verdal kommune i oppgave å spre ny kunnskap om metoder og verktøy i vårt fylke og skal gjennomføre statens politikk på helse og omsorg. Dette gir store utviklingsmuligheter for helse- og omsorgssektoren i Verdal kommune. Det er mange medarbeidere i denne sektoren som fortjener honnør for godt arbeid når Verdal kommune slår Stjørdal kommune i konkurranse om denne posisjonen. Når formannskapets innstilling samtidig legger inn en overslagsbevilgning i investeringsbudsjettet på 430 millioner kroner for bygging av et evt. nytt bo- og aktivitetssenter (der staten finansierer halve investeringen; ca. 200 millioner kroner) står Verdal kommune i startgropa for et historisk stort velferdsløft på helsesida i Verdal kommune i perioden mot 2019. Det er i alle fall ingen grunn til å svartmale situasjonen, og jeg er sikker på at Verdal kommune er på vei inn i noe svært spennende når kommunestyret forhåpentligvis gir grønt lys for utviklingen av et nytt konsept på dette velferdsområdet den 12. desember.
Investeringsløpene i formannskapets innstilling til Budsjett 2017 og Økonomiplan 2017-2020 er store. Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at Verdal kommune pr. 31/12-20 iflg. samme dokument har en lånegjeld på 1,6 milliarder kroner. Samme beløp for Levanger kommune på samme tidspunkt er 2,5 milliarder kroner. Det er fristende å spørre Gilstad om det samme investeringsløpet i Verdal kommune hadde vært mulig i en ny kommune, der utgangsgjelda ville vært svært høy og der et Levangertungt kommunestyre ville avgjort prioriteringene i en ny kommune. Jeg føler meg ganske sikker på hva svaret er, og velger å snu på hele problemstillingen:
Verdal kommunes nei til sammenslåing muliggjør nå et historisk stort velferdsløft i Verdal kommune.
Arild Pedersen
Gruppeleder
Verdal Ap