Ville ha bredere analyse

Hallem bestemte seg for å gå til Fylkesmannen, som ifølge henne var positive til å bidra med støtte. De kan imidlertid ikke gi støtte direkte til en privat aktør hvis vedkommende ikke har samarbeid med en kommune.

– Jeg gikk derfor til NAV Verdal, som syntes prosjektet var interessant og ville samarbeide, men det måtte behandles av kommuneledelsen. Kommuneledelsen ga avslag, sier Hallem.

Innherred har fått tilgang til avslaget hvor Ola Sagbakken på vegne av Verdal kommune skriver dette:

«Samlet sett så har vi kommet fram til at vi ikke ønsker å støtte prosjektet gjennom søknad om økonomisk støtte hos Fylkesmannen i N.T. Hovedbegrunnelsen til ikke å bidra til slik støtte er at en ønsker en bredere analyse av verdalssamfunnet enn det filmprosjektet legger opp til.»

Rådmann Jostein Grimstad bekrefter også dette.

– Det er riktig at den første forespørselen om støtte til prosjektet ikke ga den støtten Marte Hallem ønsket seg. Men som epostvekslingen viser har hun fått den omtalestøtten hun ønsket i juni 2016, skriver Grimstad i en mail til Innherred.

Vurderte saken på nytt

Hallem hevder det var opposisjonspolitikere i kommunen som hjalp henne med å sette press på kommuneledelsen, og som fikk dem til å vurdere saken på nytt.

– Da sa de ja til å skrive under, slik at vi fikk penger fra Fylkesmannen. Det hadde imidlertid gått veldig lang tid da, og støttesummen ble veldig liten, sier Hallem.

Summen Hallem fikk fra Fylkesmannen var på 50.000 kroner.

– Det er riktig at et formannskapsmedlem sa til meg at denne hadde hatt en samtale med Hallem og håpet det kunne bli noe av filmen. Det ble ikke utøvd noe press, påpeker Grimstad.

Savner støtte

Selv om ledelsen ga sin støtte, sier Hallem at hun gjennom sin kommunikasjon med dem de siste årene ikke har opplevd dem som positive og støttende. Grimstad påpeker at han kun har hatt kontakt med Hallem på mail og i forbindelse med visning av filmen på rådhuset, og sier han ikke har noen kommentarer utover det. Hallem hevder verken rådmann eller ordfører uttalte seg i positive ordlag etter denne visningen.

– Rådmannen sa ikke et ord, og ordføreren var fremdeles skeptisk til hva det ville ha å si for omdømmet til kommunen. Jeg tror nok de fleste som var på det møtet vil kunne bekrefte det, sier hun.

Grimstad skriver at han selv formidlet henvendelsen fra Hallem om å vise filmen på rådhuset til 10–12 personer i sitt system.

– Selv er jeg i randsonen av den aldersmessige gruppen filmen handler om, noen av de tilstedeværende var eldre, andre yngre. Og så synes Marte Hallem at det er et poeng at jeg selv ikke sa noe, og kan «føre sannhetsvitner» for det … Svært mange av dem som var tilstede ga uttrykk for følelser og perspektiver, og hvorvidt jeg selv gjør det er mitt valg, og det er det ikke opp til Hallem å spekulere i, skriver Grimstad.

Kjenner seg ikke igjen

Ordfører Bjørn Iversen sier han heller ikke kjenner seg igjen i det Hallem beskriver.

– Det jeg sa etter visningen var at det er en alvorlig, men samtidig fin film som belyser deler av et ungdomsmiljø. Jeg sa også at det filmen ikke viser, og som jeg tror hadde gjort den enda sterkere, er hvordan samfunnet reiste seg etter denne perioden, sier han.

Hallem sier at ledelsen har rett til å ha sin oppfattelse om hvordan de selv har kommunisert omkring filmprosjektet.

– Faktum er i alle fall at det var veldig lett å kommunisere og få midler fra både Midt-Norsk Filmsenter, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Fylkesmannen til dette prosjektet. Mange ansatte i kommunen har også vært svært positive, også under visningen jeg hadde på kommunehuset, men jeg har ikke opplevd ledelsen slik, sier hun.