Det kan ikke være slik at miljømyndighetene har vetorett hver eneste gang, mener Alf Magnar Reberg (Sp). Levanger kommune vil ta av dyrkajord for å utvide handelsområdet på Moan. Det vil ikke Reberg.
Les også: Utfordrer jordvernet når de vil utvide Moan-området
– Jeg synes ikke det er fornuftig å bruke dyrkajord. Se heller den andre vegen, foreslår Sp-representanten.
Politikerne fikk forrige uke presentert forslag til framtidig næringsutvikling på Moan-området. Framtidsskissene innebærer en omregulering av dyrket åker, inntil 50 dekar av marka som i dag ligger ovenfor handelsområdet langs Moafjæra. Jordvernet er imidlertid en problemstilling som først må løses.
Nå mener Alf Magnar Reberg at vi like godt kan skue i motsatt retning, utover sjøen.
Kan vi fylle ut?
– Min første tanke reiser spørsmålet: Er det ikke mulig å fylle ut i Eidsbotn i stedet for å ta dyrkamark på innsiden?
Varaordføreren i Levanger mener vi må utfordre miljømyndighetene. Saken har, slik han ser det, flere perspektiver.
– Dyrkajord er ikke alltid dyrkajord. På Moan har vi noe av den beste dyrkajorda i hele kommunen. Her snakker vi høyproduktiv jord. For en tid tilbake gjorde vi et vedtak i kommunestyret om at vi kan akseptere bruk av dyrket mark dersom det opprettes to nye dekar for hvert dekar vi bruker til andre formål. Dette holder ikke for meg. Om vi grøfter opp ei blautmyr på fjellet og får det til å vokse noen gresstuster, så er ikke det sammenlignbart, bemerker han.
Og for å underbygge poenget, viser han gjerne erfaringer fra eget gårdsbruk i Åsen, hvor poteten kleber seg fast i leirjorda og du nærmest må plukke den ut.
– Du får et forhold til dette når du ser potetopptakerne gå like fint i regnet på Mo gård.
Samtidig gjør Reberg et poeng av at han er veldig sterkt for at Moan skal få utvikle seg som næringsområde, og at det ikke kan skje andre steder enn nettopp på Moan.
Fuglene tilpasser seg
– For meg er det naturlig å sjekke ut hva som blir påvirket og hvilke miljømessige konsekvenser det vil få dersom vi fyller ut i Eidsbotn. Og hva vi eventuelt kan gjøre for å imøtekomme konsekvensene. Dette mener jeg må sjekkes ut grundig, sier Alf Magnar Reberg.
Han synes det er helt greit at debatten kommer opp, ikke bare lokalt men også på nasjonalt nivå. Eidsbotn er omsluttet av Ramsar-konvensjonen, men Reberg vil gjerne finne ut om denne er meislet i stein, uforanderlig for evigheten.
– Mye av dagens areal på Moan er tidligere utfyllinger. Ser vi dette i et historisk perspektiv, ble Eidsbotn siste gang fylt ut «i går». Det er kort tid. Fuglene har tilpasset seg. Skal det være slik at dyrkajorda skal tape overfor miljøsiden hver eneste gang? Finnes det ikke tiltak som sikrer fuglelivet selv om vi gjør en ny utfylling? Jeg mener dette må sjekkes ut grundig, fastslår han. Og nevner flere områder hvor miljøhensyn stopper annen utvikling, eksempelvis på Rinnleiret.
– Her har vi hundrevis av dekar som kunne vært kjempeproduktiv matjord, men som ikke er mulig som følge av miljøhensynet. Og det uten at gårdbrukerne får en krone i kompensasjon. Dyrkajorda er ikke verdsatt nok, sukker Sp-representanten.
Prioriterer matjorda
Dersom videre utfylling i Eidsbotn viser seg umulig, får kjøpesenter likevel være kjøpesenter. I alle fall om Rebergs stemme blir avgjørende. Da vinner matjorda.
– Hvis konsekvensen blir å si nei til nye etableringer, beklager jeg det sterkt, men for Senterpartiet går dyrkamarka først.
Heller ikke Nord-Trøndelag bondelag er særlig begeistret over kommunens framtidsskisser for Moan.
– 3,9 prosent av arealet i fylket vårt er dyrket mark. Vi ser nødvendigheten av at det blir tatt en del av dyrkajorda i forbindelse med utbygging av infrastrukturen, men utover det er det fullstendig ubehøvelig å bruke dyrkajord til boliger og annen næringsformål, sier styreleder Asbjørn Helland, som også beskriver landbruksarealet på Moan som noe av den beste matjorda i hele fylket.