I en oppsummering av 2017 for Verdal kommune er det mye å løfte fram, mener ordføreren. Det er mye å skryte av, noe å ta selvkritikk på. Året har vært krevende på mange vis, ikke minst innenfor områdene helse, pleie- og omsorg, og skole. Men når alt så ut til å være på stø kurs inn i tidenes budsjettinvesteringer, kom budsjettvedtaket før jul som en uventet kullseiling.

Svært krevende

Bjørn Iversen har opplevd mye forskjellig i sine mange år i politikken, men det som skjedde fra siste formannskapsmøte og fram til budsjettvedtaket i kommunestyret i desember har han ikke opplevd maken til.

– Jeg har holdt på med dette i 30 år, og jeg har aldri opplevd budsjettrevisjon på første møte i januar. Det er veldig krevende, sier Iversen.

– Fast kurs og samfunnsforståelse, gjentar Bjørn Iversen flere ganger i løpet av nyttårsintervjuet. Nå føler han at Verdals gode kurs er blitt bremset opp. Han og Arbeiderpartiet må bu seg på at det blir mer sak-til-sak-samarbeid framover. Akkurat det er en vanlig situasjon i mange kommuner, og det trenger ikke være problematisk. Men Iversen ser «skjær i sjøen», for å holde oss til metaforen om «stø kurs».

Ikke rasert, men skuffende

Bjørn Iversen mener flertallet i budsjettvedtaket har sett for mye på øyeblikket.

– Jeg er skuffet over høstens budsjettbehandling, og da snakker jeg om siste fase. Jeg sier ikke at noe er rasert, men administrasjonen har fått i fanget en forferdelig krevende situasjon som medfører veldig mye arbeid. Kommunestyret har vedtatt dette med en stemmes overvekt. Det skal gjennomføres, og det er det ikke noe tvil om. Men jeg opplever det som krevende at en har satt innbyggerne sjakkmatt.

Her peker ordføreren på at det som er vedtatt ikke er lagt på høring, noe som er et lovkrav.

– Formannskapets innstilling var som kjent enstemmig. Vi har diskutert budsjett i seks måneder, og dette kommer to dager før budsjettet blir vedtatt. Det konkrete budsjettforslaget kommer samme dag som det vedtas. Ansattes organisasjoner har reagert kraftig på vegne av utdanningsforbundet og sykepleierforbundet, og Fagforbundet har uttalt seg ganske kraftig og sagt at det verken er ryddig eller redelig. Rådmannen har også uttalt seg overraskende kraftig.

Ordføreren mener det som skjedde rundt budsjettet gjør noe med politikkens anseelse. Han har fortsatt spørsmål rundt hva flertallet har tallet fem millioner i innkjøp fra.

– Hva er innkjøp? spør Iversen og svarer selv med at det er «stort sett strømregninger».

– Vi drifter på 90.000 kvadratmeter. Det dreier seg videre om medisin og bleier, 30.000 porsjoner mat. Er det det vi skal ta det på? Er det forbruksmateriell i skoler og barnehager? Er det sånne ting? Dette er ikke beslutningsdyktighet.

– Er det ingenting å hente på innkjøp?

– Jo, men det er et arbeid som må gjøres systematisk over tid, og ikke gjennom at du bestemmer at du skal kjøpe inn for fem millioner mindre. En milliard-økonomi må styres, og det styres ikke med å si ja. For å si som Jan P. Syse: «Jeg er imot summen for alt jeg er for». Det er aldri noe problem å stemme for alle påplussingsforslag, men summen og hvordan betales den? Det blir spørsmålet i neste runde.

– De som stemte mot økning av eiendomsskatten peker på at det er snakk om en prosent av en milliard?

– Det er populært å si at en slipper en økning av eiendomsskatten, men spørsmålet er hvor skal vi ta pengene fra og hvem som rammes? Hvis du ikke får inn inntektene, ja da må utgift-ene ned. Det er i en virksomhet der 70 prosent av budsjettet er lønn, resten er nødvendig utstyr av type bleier og mat, skolemateriell og strømregninger. De 10,5 millioner som skal skjæres ned, de er ikke underlagt noen faglige vurderinger. Jeg ser i Innherred at Høyre mener at dette skal vi utrede etter hvert. Hallo! Her snakker vi om å ta ned en million i måneden - hvis vi kommer i gang i januar. Hvis ikke, så stiger regningen med en million i måneden. Skal vi gjøre dette i juli, er det 21 millioner vi snakker om. De skal altså ha utredninger etterpå. Det synes jeg ikke blir seriøst nok, og dette er alvorlig, sier Iversen som også stiller med spørsmål med timingen.

– Nå skal vi inn i tidenes investeringsløft, og som er tvingende nødvendig. Og så må vi starte med å ta ned inntektene. Risikoen i budsjettet øker dramatisk, sier Iversen.

Han mener det blant partiene er for mye nært perspektiv, med dagen i dag.

– Med jakten på det populære. Vi må ta inn over oss de langsiktige utfordringene. Jeg etterlyser en sterkere vilje til å ha en stø kurs og til å utvise beslutningsdyktighet. Da skal vi gå i oss selv, og det gjelder også Arbeiderpartiet.

– Du var ikke i tvil om beslutningen om å legge ned grendeskoler?

– Jeg har alltid vært glad i Helgådalen. Jeg synes ikke det er noe artig å sitte i Helgådalen og forsvare at vi legger ned Volden skole for å sikre et elevgrunnlag ved Vuku skole. Men jeg må ta de alvorlige utfordringene innover meg. Det smerter meg stort, men jeg må gå inn for en nedlegging ut fra den demografiske utviklingen. Det hadde vært veldig lettvint å lukke øynene og late som ingenting.

– Du har fått mye kritikk i løpet av året som har gått. Har du mistet tillitt hos mange?

– Det er vanskelig å vurdere om min tillitt er svekket. Jeg lever av tillitt, men jeg er nødt til å ta et ansvar for denne kommunen. Den verste situasjonen vi kan komme i, og som vi har kommet i hvis vi ikke har tatt grep, det er at vi sitter i 2021-2022 med en eksplosjonsartet vekst i antall eldre. Uten å ha gjort strukturelle endringer, ville det ikke vært mulig å håndtere det utfordringsbildet som vi ser. Når du må vedta slike endringer, kan du komme i situasjoner der du gjør upopulære ting i nuet. Men du må ha blikket lenger framover. Jeg tror ikke at vi aldri gjør en feil, men kursen må være sånn vi har vedtatt. Det er jeg ikke i tvil om, sier Iversen. Han spør seg om flertallet i budsjettvedtaket er villig til å ta det ansvaret som ligger i formannskapsmodellen.

– Det er ikke bare å melde seg ut. Hvis årets budsjettprosess blir malen framover, ja da får denne kommunen betydelige utfordringer.

Men en del å skryte av

Året 2017 er på mange måter et annus horribillis, dersom en skal dømme etter heftige debattinnlegg gjennom året. Ordføreren klager ikke på debatt, og han skyr heller meningsbrytninger. Men han mener mye positivt drukner undervegs. Faktisk er skrytelista ganske så stor. Kommunen har fått stor anerkjennelse på velferdsområdet, til tross for at debatten og noen saker har overskygget dette. På den positive siden pekes det på to livsgledesykehjem, som er blitt sertifisert gjennom et flerårig program. Videre er det to utviklingssentre både for hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester. Det skal være to slike i hvert fylke, og disse har Verdal til nå hatt ansvar for.

– Vi har utviklet en stadig mer effektiv kommunedrift og fått bedre økonomisk kontroll, sier Iversen og viser til regjeringens offisielle tall som rangerer kommuner på områder som pleie- og omsorg, skole og barnehage. I en samlet sammenligning med 23 mellomstore kommuner, kommer Verdal på en sjetteplass.

– Kommunen har ikke som mål å gå med store overskudd, men vi har levert svært gode resultat gjennom mange år. Vi har siden 2004 har vi med unntak av to år hatt positiv bunnlinje. Vi har bygd opp fond, og aldri hatt større sparegris. På disposisjonsfond har vi over 30 millioner kroner. Men det er lite i forhold til omsetningen. Da vi tok over i 1999 var det 26 i minus.

Befolkningsvekst

En annen positiv indikator er befolkningsveksten, og som skyldes innflytting. Den har de siste årene vært den største siden 1970-årene.

– Vi har i flere år hatt en innflytting på cirka 100 år i året. Den er solid, selv om den gjerne skulle vært bedre. Vi har også sterk vekst i antall arbeidsplasser. De offisielle tallene for 2016 viser 200 nye, og denne utviklingen har fortsatt inn i 2017. Vi står på flere føtter. Ved årtusenskiftet var det mellom 1200 og 1300 arbeidsplasser knyttet til en bedrift. Nå er det under hver fjerde som er i Kværner-systemet.

Fætta og Ørin

Suksessen rundt Industriparken er forklaringen på innflyttingsveksten. Den vil fortsette med de mulighetene som nå ligger med å utvide i Fættaskogen, mer enn antyder ordføreren.

– Hva med Ørin nord?

– Vi skulle gjerne bygget ut Ørin nord, men det går på finansiering. Dette løses heller ikke gjennom merkelige debatter om prisen på oppfylling av en millionkubikk er 114 elle 134 millioner. Det er kostbart og vil ramme kommunebudsjettet dersom vi skal finansiere et slikt lån og selge ut tomtene i løpet av 10 år. Vi må ha med en tyngre aktør. Vi har hatt mange henvendelser om Ørin nord, men de har ikke vært tilstrekkelig tyngde fra de private aktørene.

– Kommer det en stor aktør i Fættaskogen om noen år?

– Det er vanskelig å si. Men Fættaskogen er et område som kan stykkes opp veldig raskt, for det er nesten byggeklart. Prognosen er at tomtene der vil gå ut ganske radig. Du ser hvordan industriparken har vokst de siste årene. Det er den som har vært grunnlaget for suksessen i Verdal de siste årene. Vi må ha en samfunnsanalyse som verdsetter produksjonskultur, for verdiskapning. Det savner jeg hos en del av de andre politiske aktørene. Vi er en konjunkturømfintlig kommune som krevet en uvanlig høy grad av tilrettelegging av på næringsutviklingssiden. Dette må vi gjøre for å opp-rettholde den vekst og utvikling som vi alle nyter godt av. Alle som flytter hit og som blir født her og blir bidrar til verdiskapning.

– Du hører ut som en Høyre-politiker?

– Nei, nei, protesterer Iversen.

– De vil ikke bruke kommunen på samme måten når det gjelder virkemidler. Nå snakker jeg om den overordnede samfunnsanalysen. Årsaken til at vi samarbeidet med Høyre er utviklingssiden. Men vi skiller lag når noen vil ta ned 10,5 millioner i kommunen. For hva vil det ta av utviklingskraft av kommunen det da? spør Iversen tilbake.

– Det dreier seg om å svekkede muligheter, og det krever en samfunnsforståelse. Hva betyr det når sterke krefter går inn for at Verdal industripark ikke skal utvides? Blikket må rettes fram-over.

Framtidstro i Verdal

Nå er situasjonen likevel alt annet enn svart.

– Det er stor framtidstro i Verdal. Kværner har hentet hjem en ny milliardkontrakt før jul. Den er kjempeviktig fordi den åpner nye segment. Vi ser også stor byggeaktivitet, og heisekraner overalt. Vi har en kommuneplan med forettingsmulighete og som åpner opp for høyere bygg. Mange vil bo sentralt. Siden årtusenskiftet er det blitt bygd 1350 nye boenheter, med årets tall nærmere 1500. Det har aldri vært en så stor byggevekst i Verdal. Med den nye kommunedelplan tar vi unna for befolkningsvekst fram mot 2030 med nye 700 boenheter.

Et moment som kommunens fremste representant likevel har fått en del tyn for, er nettoppsatsningen i sentrum. Men den forsvarer han, og viser til en rekke undersøkelser som sier at folk vil ha urbane kvaliteter.

– Vi konkurrerer om innbyggerne med våre naboer og har et spesielt fokus på sentrumsutvikling. Det er ingen fordel for leksdalinger eller inndalinger at det går dårlig i sentrum.

Ordføreren har mer på lista over ting som er på gang, og som grendene vil nyte godt av. Han nevner liberale arealplaner som gjør det lettere å få byggeløyve. En forestående utbygging som vil sørge for mobildekningen er også på trappene.

– Hva med din egen framtid som politiker?

For første gang i intervjuet sliter den sittende ordføreren med å gi noe svar.

– Og det forventer du å få et svar på nå, spør han derimot tilbake. Han holder med andre ord kortene tett inn til brystet.

– Men som pensjonist om et par år for du god tid til å drive politikk?

Ingen svar, heller ingen protester på selve spørsmålet. Han ser ut på heisekrana i Vektergata.

– Et vakkert syn. Det forteller meg at det satses, sier Bjørn Iversen som har vært ordfører siden 2005.