Vi i hjemmetjenesten Vuku distrikt ønsker å ytre våre tanker og meninger angående forslag om samlokalisering av hjemmetjenesten. Vi er bekymret for konsekvensene dette vil medføre for pasientene utenfor sentrum.

Heldigvis er de aller fleste av oss friske og selvhjulpne livet ut. Og derfor er det bare en liten del av oss som har erfaring med, og vet hva hjemmesykepleien i sin helhet har til oppgaver, og hva vi bistår bygdas innbyggere med.

Pasientgruppen ute på bygda har ingen pårørendeforening som snakker deres sak. Det er vi som har nærhet til denne gruppen. Det er en gruppe som ikke krever seg selv, og denne gruppen roper ikke høyest. Mange av dere folkevalgte tenker sikkert ikke på at i morgen er det deres mor som faller og bryter lårhalsen, eller at du selv blir rammet av kreftsykdom, og gjerne vil bo og feire julehøytiden hjemme, selv om din situasjon krever komplisert medisinering og oppfølging.

Så lenge dette ikke rammer oss selv, greier vi ikke å se for oss den situasjonen at vi blir sittende å vente på hjelp, og kjenne på utrygghet.

Derfor går vi nå ut og lager dette oppropet, og med det vil vi forklare i detalj hva vår jobb går ut på. Vi tror det er viktig at innbyggerne og politikere ikke minst, blir gjort oppmerksom på hva våre tjenester består av. Slik kan politikerne bedre ta de avgjørelsene de er satt til å ta.

Vår arbeidshverdag i hjemmetjenesten er svært variert:

– Daglig pleie av den kroniske syke og eldre i hjemmet

– Hjelp til ulik medikamentadministrasjon, eksempelvis blodfortynnende til nyopererte, opplegging av ukedosetter, intravenøsbehandling, oppfølging ved diabetes, injeksjoner

– Palliativ pleie: smertelindring til alvorlig syke og døende

– Sårbehandling

– Kreftomsorg, demensomsorg, personlig hygiene, ernæring, psykisk helsehjelp.

– Ivaretakelse av pårørende. Støtte og veiledning til pårørende.

– Enkel rehabilitering (hjelp til selvhjelp), formidling av hjelpemidler

– Hjelp, oppfølging og veiledning til for eksempel stell av kateter og stomi

– Øyeblikkelig hjelp: bistå AMK, ved for eksempel hjertestans blir hjemmetjenesten kontaktet for å starte gjenoppliving- vi er nærmere pasientene og øvrige beboere på bygda, dette kan være avgjørende for om liv går tapt eller ikke

– Utrykninger på trygghetsalarmer

– Kartlegging av behov for tjenester

– Veiledning av studenter, elever og lærlinger

– Ambulerende team for koronatesting, og opplæring av helsepersonell i smittevern og utførelse av test.

Blir tjenesten den samme ved samlokalisering til sentrum?

Hjemmetjenesten blir langt fra pasientene på bygda, når basen ligger i sentrum. Sentralisering av hjemmetjenestene vil føre til dårligere tilgang på kompetanse og tverrfaglig samarbeid på bo- og helsetunet i Vuku. Pr i dag jobber vi både ute i hjemmesykepleien og inne på bo- og helsetunet, noe som helt klart har sin fordel for tilgang på kompetanse inne på bo og helsetunet. Vi har ulike profesjoner med ulike videreutdanninger, og har et godt og bredt tverrfaglig samarbeid. Eksempelvis har vi helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere, omsorgsfagarbeidere som har videreutdanninger innen geriatri, demens, rehabilitering og veiledning.

Det står skrevet i avisen at det blir langt mere enhetlige og likeverdige tjenester for brukerne, for de får en bedre tilgang på kompetanse ved sentralisering.

Slik som vi ser det, når hjemmetjenesten skal samlokaliseres i sentrum forsvinner masse god kompetanse fra bo- og helsetunet, noe som er lite hensiktsmessig med tanke på driften videre.  Blir Vuku bo- og helsetun en egen enhet, blir det svært lite arbeidsmiljø og står i fare for å bli lite attraktivt. Vi er bekymret for kompetansen og tilgang på vikarer.

Vi stiller spørsmål ved likt tjenestetilbud til brukere av hjemmetjenesten og de som benytter seg av trygghetsalarmen. Distriktet strekker seg pr i dag fra Vuku til Vera, Sul, Inndal, Ness, nord Leksdal til Steinkjergrensa, Stiklestad og Leirådal. Avstanden og tiden ansatte bruker i bil blir ikke mindre ved samlokalisering. I dag er det ikke uvanlig at ansatte kan kjøre 10-12 mil på en vakt når vi starter ut fra Vuku. Ved en samlokalisering vil avstanden bli enda større. Om vi skal starte ut fra sentrum, vil det brukes mer tid på kjøring og mindre tid på pasientene. Hvem skal få hjelp først?

Når avstandene blir så store ved en samlokalisering, stiller vi spørsmål om hvor mange pasienter kan man da regne med at en ansatt har mulighet til å hjelpe, før en matpause i sentrum skal avvikles. Ligger det virkelig god økonomi i at ansatte skal bruke størsteparten av arbeidstida i kommunebilen?

Det vil også bli lengre responstid ved utrykning for brukere som nå er tilknyttet hjemmetjenesten og trygghetsalarmen  i Vuku ved samlokalisering. Trygghetsalarm er en betalingstjeneste, og de som bor på bygda betaler akkurat like mye som de som bor i sentrum. Ved en samlokalisering vil pasientene på bygda måtte vente MYE lengre på bistand fra hjemmetjenesten. Hvor mye trygghet ligger da i en samlokalisering?

Hjemmetjenesten i Vuku har flere ganger blitt kontaktet av AMK/113 tjenesten, og har blitt bedt om å rykke ut for å bistå og starte opp med livreddende behandling. Dette fordi at vi er nærmere pasientene og lokalkjent når vi er stasjonert i Vuku. Vi kan starte med gjenoppliving før ambulansepersonell kommer til stede. Ved en eventuell sentralisering vil dette tilbudet kunne falle bort.

Inne på senteret i Vuku har gjennomsnittsalderen på beboerne blitt svært høy med årene, skriver de ansatte. Foto: Anders Vinje

Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre

Verdal kommune følger nasjonale føringer og satser på reformen «Leve hele livet» hvor hensikten er personsentrert omsorg, og at de eldre skal få mulighet til mestring og livskvalitet. «Leve hele livet» handler om mennesker. Det som er viktigst i livet. Fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp. Med «Leve hele livet» skal eldre få mulighet til å mestre eget liv der de bor, hele livet. Konsekvensene ved samlokalisering av hjemmetjenesten vil være at et større distrikt mister oversikt og kontinuitet, og brukerne får ikke den oppfølgingen de trenger. Vi i Vuku utelukker ikke et samarbeid mellom sonene, men vi er opptatt av nærhet til brukerne. I personsentrert omsorg vektlegger vi verdsetting, individuell omsorg, pasientens perspektiv og å skape et støttende sosialt miljø.

I Vuku kan vi lett utføre personsentrert omsorg og vi klarer å ivareta brukernes behov enklere ved at vi er færre ansatte som går igjen i brukernes hjem.

Hvis det blir mange arbeidslister å forholde seg til, og personalet må gå på tvers av teamene vil vi få dårlig kontinuitet og oppfølging av pasient og pårørende.

Ruteplanleggeren

Vi leser i Innherred at ruteplanleggeren har utfordringer med hybridavdelingen Vuku. Ruteplanleggeren er et dataprogram som skriver våre arbeidslister. På disse listene skal pasientene bli satt opp etter prioritert rekkefølge, og etter geografi. Slik fungerer det altså ikke. Vi har nå i over ett 1 år startet hver morgen med å justere arbeidslistene mellom ansatte. Vi ser at ruteplanleggeren setter opp ektefeller som begge mottar tjenester fra oss, på to forskjellige lister til forskjellige tidspunkt, og flere ansatte kjører ofte i samme nabolag/dalføre til samme tid. Ved en slik situasjon bruker vi vår utdanning og spesialkompetanse i bil i stedet for i møte med pasient og pårørende.

 Vi opplever ruteplanleggeren som en tidstyv og en heftelse i vår hverdag. Det ligger lite økonomi i å sende to ansatte i samme heim, eller i samme nabolag, når distriktet strekker seg over store deler av utkanten av Verdal, eller at vi må bruke dyrebar tid på å rydde opp i arbeidslistene som dataprogrammet i utgangspunktet skal skrive. Vi har ofte opplevd at pasienter har blitt glemt da de har falt ut av listene. Vi har ingen mulighet til å kvalitetssikre dette, men nok en gang er det en fordel å være en liten sone der vi kjenner alle pasienter, for ikke alle er i stand til å gi beskjed selv hvis de skulle bli avglemt en dag.

I Vuku har vi egne arbeidslister inne på Vuku bo og helsetun og egne arbeidslister ute, men selvsagt hjelper vi hverandre til å komme i mål. Etter så lang tid med ruteplanleggeren er det synd at et slikt verktøy ikke skal fungere bedre. Det er merkelig å tro at dette dataprogrammet skal fungere bedre om ansatte får base i sentrum. Vi har akkurat de samme pasientene, men distansen fra pasientene blir større og bruken av tid i bil øker, og det blir mindre pasientrelatert tidsbruk. Er dette god økonomi?

Vuku bo og helsetun vs. Hjemmesykepleien

Pr i dag tør vi påstå at alle som jobber ved hjemmetjenesten i Vuku, er svært fornøyd med arbeidsvariasjonen vi har ved å ha vakter der vi både kjører ut på bygda (vanlig hjemmetjeneste), og vakter der vi kun er inne og betjener beboerne ved Vuku bo og helsetun.

Inne på senteret i Vuku har gjennomsnittsalderen på beboerne blitt svært høy med årene, og da blir det naturlig nok tyngre pleietrengende brukere.

Dette er ofte pasienter som vi i hjemmetjenesten i Vuku opprettet kontakt med mens de enda var hjemmeboende. Noen flytter først til omsorgsboligene tilknyttet bo og helsetunet (de såkalte OL- boligene), for så å flytte inn på bo og helsetunet etter som helsen og livssituasjonen endres med årene.

Det sier da seg selv at vi blir svært godt kjent med hver enkelt pasient og deres pårørende. En primærkontakt har hovedansvar for å planlegge tjenesten for hver enkelt pasient, og oppfølging av både pasient og pårørende. Gjennom våre primær pleieoppgaver bygger vi tillit og trygghet ofte over svært mange år. Overgangen fra egen bolig og inn i omsorgsbolig, eller et bofelleskap blir «mykere» ved at vi pleierne er de samme kjente ansiktene, som de har mottatt tjenester fra i sin egen bolig. Dette har vi fått klare tilbakemeldinger på fra pårørende flere ganger. Dette gir trygghet og forutsigbarhet både for pasienter, pårørende, men også for oss pleiere/ arbeidstakere. Kontinuitet, tett oppfølging og personsentrert omsorg er helt klart enklere å omsette til en god praksis der vi jobber i så små miljøer som i Vuku.

I Vuku har vi også stabile arbeidstakere. Mange av oss betjener nå andre generasjon av pleietrengende eldre i Vuku. Vi kollegaene er trygge på hverandre og har et godt samhold. Vi har pleiere med forskjellige videreutdanninger og vi har god kjennskap til hverandres spesialfelt. Tverrfaglig samarbeid og diskusjoner pågår kontinuerlig. Vi bruker vår tverrfaglige kompetanse for å gi rett hjelp til rett tid og utnytter ressursene på en best mulig effektiv måte.

Vi får en god variasjon i vårt arbeid i og med at det er hjemmetjenesten som betjener eldresenteret i tillegg til å kjøre ut på bygda.

Det kan til tider være tung pleie inne på senteret, og det blir mange kilometer å gå på harde gulv, da er det godt å ha noen dager der en kjører ute på bygda.

Men må nevne at Vuku sonen har svært lange avstander mellom hver bruker. I antall kilometer er distriktet/sonen stor. Spesielt i vinterhalvåret, med ekstreme veg- og føreforhold da er det også en god avveksling å ha noen vakter inne på eldresenteret.

Vuku i vekst

Vuku er et aktivt sentrum som er i vekst. Det er blitt oss fortalt at  i en periode på 10-20 år er det fra kommunal side satset mange millioner på  Vuku- det andre sentrum- i Verdal.

 En nybygd idrettshall og barnehage er nok med på å øke den bolysten det satses på i Vuku. Det har de siste åra blitt bygget flere leilighetskompleks i Vuku, og flere er under oppføring. Et flertall av de som kjøper seg inn i disse leilighetsbyggene er pensjonister, og vi har potensielle pasienter blant disse. Vuku sentrum er i vekst! Og hadde hjemmetjenesten i Vuku vært i vekst, så hadde vi kunnet avlaste sentrumssonene, i stedet for at vi nå skal invadere dem, og skape ytterligere kaos og enda flere pasienter.

Helt til slutt ønsker vi å meddele frustrasjon i forhold til mangel på informasjon. Vi leser forslagene på kommunens nettside, uten å vite noe som helst om det. Vi synes det er merkelig og skuffende at de som fremmer disse forslagene til samlokalisering, og endringer av driften ved hjemmetjenesten i Vuku og Vuku bo og helsetun ikke er interessert i å snakke med oss ansatte med mange års erfaringer og kunnskap om fordeler og ulemper med jobbe både ute i grisgrendte strøk, og samtidig betjene et helsetun. Er det kun kroner og øre som teller? Vi har aldri fått tatt del i prosessen eller blitt informert om hva som til slutt er gevinsten av denne samorganiseringen. Er det en økonomisk gevinst? Hva er prisen på ruteplanleggeren? Hva koster det å drifte den? Hva koster det å ha fire ansatte i 50% stilling som listeskrivere og driftere av ruteplanleggeren?

Er vi omstillingsvillig i Vuku?

I hjemmetjenesten i Vuku var vi tidlig ute og kurset oss opp på prøvetaking og stell av koronasyke. Denne oppgaven ble vi pålagt å utføre. Vi fikk bruke vår fagkompetanse på en helt ny måte. Vi likte de nye oppgavene vi ble pålagt. Dette opplevdes veldig samfunnsnyttig Ganske tidlig på våren 2020 hadde vi et ambulerende test team oppe å gå. Dette teamet har bistått alle som ikke greier selv å kjøre til test stasjonene på Rinnleiret. De ikke har førerkort/bil, eller er for syke til å dra ut. Dette gjelder ganske mange! For eksempel : Eldre, barn, skoleklasser, fengsel, nye landsmenn, rusavhengige, bofelleskap for utviklingshemmede. Enkelte massetestinger inneholdt opp mot 90 stk! Vi har ikke servet bare de som tilhører Vuku distrikt, men HELE kommunen. Vi har vært ute på testoppdrag både på kveld, helg, juleaften og 17 mai! Noen dager hadde vi 10 times dager. Vi har avlastet teststasjonen på Rinnleiret med massetestinger av skoler og skoleklasse. Da smittetrykket i fjor var som størst i Verdal, ordnet vi en egen «drive in» ved Vuku bo og Helsetun. Der vi testerne gikk ut og testet folk som kom kjørende innom i bilene sine. Dette viser at vi er omstillings villig, vi tar ting på strak arm. Vi liker utfordringer, og er ikke redd for å stå på langt utover vår stillingsprosent når det er krevet.

Vi ble ganske fornærmet av en aviskommentar fra kommunalsjef velferd, som etter formannskapets innstilling uttalte at : «man må også være klar over at det ikke er alle som liker endringer»

Det er ikke der skoen trykker for oss som jobber i hjemmetjenesten i Vuku!

Vi er ikke en gjeng kollegaer som bare vil være i Vuku, og ikke ser kommunen som en helhet. Vi snakker her om det vi ser på som gode tjenester. Faglig forsvarlighet, og at vi skal gå hjem fra jobb med en følelse av å gjøre en god jobb. Ha god samvittighet for de tjenestene vi leverer. Få praktisere den pleie og omsorg vi er skolert til å utføre.

 Vi manglet som sagt informasjon om planene for denne omorganiseringen. Ting skjer raskt. Formannskapet har allerede gjort sin innstilling, og den 13 desember skal dette opp til avstemming i kommunestyret.

Vi kjenner oss godt igjen i uttalelsen en av sykepleierne ved Drammen sykehus brukte da de nok en gang hadde fått beskjed om at det måtte spares inn mer: «da følte jeg at jeg var en del av mannskapet på Titanic og at vi sto på dekk med orkesteret som spilte. Da var det enten å hoppe av, eller bli med ned.»

Ansatte i hjemmetjenesten i Vuku

Else-Rigmor Bostad

Maj Anita Nessemo

Hilde Resve

Signe Karin Myrmo

Silje Smulan

Elise Bergsmo

Emilie Hansen