To fakkeltog i høst er tilbakelagt for å løfte bevisstheten rundt hva Helseplattformen gjør med oss. Jeg som skriver er intensivsykepleier på Hovedintensiv ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Siden 1993 har jeg jobbet her.

Helsevesenet i Norge er offentlig. Det er et arvesølv vi kan være stolte av. Ikke minst: Vi er en vital del av landets forsvar. Du og jeg spleiser på dette. Det er jo hver sin gang å være levende, sårbar og døende.

Jobben min er verdens mest spennende, synes jeg. Innimellom krever den alt jeg har. Men jeg er så heldig å få jobbe sammen med en vidunderlig flokk kolleger. Derfor greier vi ofte, som lag, å returnere syke og skadde mennesker fra det hinsidige, til nye sjanser og gode valg. Andre ganger står vi sammen og innser at uansett hvor langt og tett vi følger den døende, så er det mest verdig å løsne fortøyningene og la gå. Noen ganger fører dette til nytt liv for mennesker som trenger alt fra nytt hjerte, lunger, lever, nyrer, bukspyttkjertel og hornhinner. Jobben min består i å støtte prosessene som gjør at livet kan bli best mulig for oss som overlever, lever videre med sorg, og de av oss som får håpet innfridd med nye organer.

I dette arbeidet er det mye å følge med på. Før Helseplattformen kom, fikk vi hjelp av greit fungerende datasystemer. Disse har tatt vare på datainnsamlingen og frigitt tid for oss. Tid til å fokusere på hvordan sårbare medmennesker i narkose eller oppvåkning har det. Nå var jo ikke alt bare idyll før heller, men i møte med pandemi og mangel på kvalifisert personell, hadde vi god oversikt over situasjonen. Systemene var kjente der alt annet varierte.

12. november 2022 ble den gamle løsningen mørklagt og helseplattformen slått på. Joda, det lyser i alle skjermer, men hvor ble det av de vitale målingene? Prøvesvarene og de livsviktige medisinene fra forrige skift?

– Ooops, husk å høste dataene fra HP-satellitten en gang i timen!

– Ooops, pasient trenger blod!

Klikk, klikk, klikk. Klikk 49 ganger til.

Scann, scann, scann. Signer.

– Hva var koden igjen?

Opprett bruker.

– Hent katastrofeblod, det blør NÅ!

Oversikten? Den er ikke der når det brenner.

Arbeidsdagen har gått fra å være krevende til...fryktelig vanskelig. Det bannes rundt skjermene på pasientrommene. Kompetansen vår kjennes plutselig uviktig. Med ett stoppes vi av regnearkenes påloggingskrav, og manglende kontakt mellom flytskjemaer. Pasienten overlates til frustrert helsepersonells intuisjon, når vi ser at pasienten er blek og bare så vidt har puls. At det ikke har gått verre så langt, hviler 100 prosent på denne erfarne og intuitive kompetansen, og gule lapper.

I mine øyne kan Helseplattformen sammenliknes med et flunkende nytt vakkert signalbygg, dog uten toaletter og innlagt vann. Hva gjør vi nå?

La oss gjøre livsreisen så god vi kan, sammen. Kjemp for det offentlige helsevesenet. Sats på mennesker av kjøtt og blod. Glem inter-galaktiske systemer og utilfredsstilte XL-ark fra 70-tallet, selv om de er utviklet på adresse «Melkeveien». Det gjelder å holde seg på jorda. Det er her vi bor. Noen må lytte når barnet påpeker at keiseren er uten klær.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!