Brettspillet Monopol kjenner de fleste. Jeg vil også tro at de fleste folkevalgte i Levanger har mer kunnskaper om bygging av hus og hoteller med hjelp av terning og papirpenger, enn i det praktiske. Det er ikke noe unaturlig i det. De er lekfolk som deg og meg, og avhengige av gode rådgivere for å fatte de riktige beslutninger og legge gode planer.

Fire år har gått siden den ambisiøse havneplanen ble vedtatt av kommunestyret. Etterpå er det ikke bygd så mange hus, og hotelltomta er blitt avsatt som parkeringsareal. Noen av aktørene på området har flyttet fokus fra store, kostbare leilighetskomplekser til hybler i ombygde industrilokaler. Andre har trukket seg ut etter å ha prøvd, men ikke lyktes.

Både kostnadsbildet og endringene som har skjedd, gjør det ikke lett å mane fram framtidsoptimismen som rådde grunnen for noen år sida. I dag er det langt mellom dem som tror det vil skje store ting på området i overskuelig framtid, hvis en utbygging ikke kan gjøres billigere og mer fleksibel enn det som er skissert i den gjeldende reguleringsplanen.

I Monopol har dette ført meg ut av kinkige situasjoner. Kanskje er det også noe som vil fungere i det virkelige liv?

(Lederkommentar i Levanger-Avisa 29. januar 2015)