Det har kommet mye kritikk og motstand mot Helseplattformen i det siste. Masteroppgaven min som jeg skrev våren 2022 har kartlagt at det har forligget utfordringer knyttet til brukermedvirkning i utviklingen av Helseplattformen.

Konsekvensene av dette er at programvaren til Epic kan være mindre tilpasset norsk helsevesen enn det som var tiltenkt. Det kan i ytterste konsekvens føre til at programvaren oppleves som lite brukervennlig og at man har utfordringer med å gjennomføre en suksessfull implementasjon av Helseplattformen. Studien mitt var kvalitativ, med 13 informanter, og ikke nødvendigvis representative for alle som har vært involvert i Helseplattformen. Videre forskning vil kunne få fram mer kunnskap om dette.

Adrian Sand er doktorgradsstipendiat ved Institutt for datateknologi og informatikk, NTNU

Midt-Norge er blant de første i verden som forsøker å sammenkoble både primær- og spesialisthelsetjenesten i et felles IT-system fra Epic. Det man håper å oppnå er at dette vil blant annet lede til bedre samhandling, produktivitet og pasient medvirkning. For at løsningen fra Epic skal være mest mulig brukervennlig og enkel å bruke er det viktig at det skreddersys helsevesenets behov og ønsker. Dermed blir brukermedvirkning viktig. I masteroppgaven min har jeg intervjuet fageksperter og superbrukere som har vært involvert i Helseplattformen-prosjektet. Fagekspertene og til en viss grad superbrukerne har vært en viktig del av denne tilpasningsprosessen og at de har i stor grad vært med på å utforme den nye løsningen.

Midt-Norge er blant de første i verden som forsøker å sammenkoble både primær- og spesialisthelsetjenesten i et felles IT-system fra Epic.

Til tross for viktigheten av å involvere brukerne, så har masteroppgaven min avdekket at det har forekommet en rekke utfordringer knyttet til brukermedvirkning underveis i prosjektet. Under skal noen av utfordringene diskuteres. Masteroppgaven min avdekket i midlertidig flere utfordringer enn det som det er anledning til å gå inn på i denne kronikken.

Kommunikasjon og samarbeid blant de ulike aktørene i Helseplattformen-prosjektet har ifølge informantene vært utfordrende. Dette til dels på grunn av prosjektets størrelse og store antall ulike aktører. Det har vært flere hundre fageksperter som har arbeidet med Helseplattformen og å sikre god brukermedvirkning blant alle har dermed vært en utfordring. Fagekspertene beskriver selv at det har vært varierende i hvor stor grad de har fått deltatt, hvor noen har fått en mer deltagende rolle enn andre.

Det er mange grunner til at kommunikasjon og samarbeid mellom de aktørene har vært utfordrende: Ulike bakgrunn og fagkunnskap, forskjellige personlige målsetninger for prosjektet, og manglende felles kultur og språk blir nevnt som noen av faktorene som har vært utfordrende. Det er også viktig å påpeke at de som skal utvikle systemet og fagekspertene ikke nødvendigvis besitter samme fagkunnskap. Fageksperter har gjerne ikke erfaring med IT-terminologi. Her er det viktig at de ulike partene lærer av hverandre, slik at fagekspertene kan bidra i størst mulig grad.

Et eksempel på utfordringer mellom ulike aktører er samarbeidet mellom fagekspertene og applikasjonsanalytikerne. Dette har informantene opplevd som problematisk til tider. Applikasjonsanalytikerne har hatt arbeidet med å bygge systemet basert på tilbakemeldingene fra fagekspertene. De er gjerne lokale helsepersonell som har en forståelse av norsk helsevesen og behovene til brukerne. Her rapporterer informantene at samarbeidet ikke alltid har levd opp til forventningene.

En grunn til at dette samarbeidet har til tider vært vanskelig er ifølge informantene at applikasjonsanalytikerne har hatt en manglende forståelse for hva som finnes i grunnsystemet til Epic og hva som kan bygges videre på. Dette har satt en stopper for hva man har trodd har vært mulig å gjøre med systemet, og dermed bidratt til at en del bidrag fra fagekspertene ikke har blitt gjennomført.

Programvaren krever mange museklikk for å gjøre en handling og at man kan på skjermen bli presentert opp mot mange titalls ulike valg samtidig.

Det at programvaren til Epic oppleves som låst og det er vanskelig å gjøre endringer er ifølge informantene en annen utfordring. Informantene mener at det er lite man får gjort med dette og at dette er en konsekvens av at man har valgt Epic som leverandør, siden de mener at dette gjør at programvaren i stor grad er låst allerede fra anbudsfasen. Dette medfører til at programvaren føles uoversiktlig og svært tungvint å bruke. Blant annet så beskriver informantene at programvaren krever mange museklikk for å gjøre en handling og at man kan på skjermen bli presentert opp mot mange titalls ulike valg samtidig.

«Det er veldig mange tabs og bilder man må klikke på for å finne det man leter etter. Det er mange valg, og alt er ikke like enkelt og intuitivt ...»

(Fagekspert, masteroppgave s. 69)

En annen utfordring er at Epic har prioritert å gjenbruke så mye som mulig av sine egne løsninger ifølge informantene. Dette vil si å bygge minst mulig nytt og unngå å gjøre store forandringer på sin eksisterende programvare. Dette resulterer i at innspillene fra fagekspertene blir prioritert etter hvor vanskelig og ressurskrevende det er å implementere dem. Dette gjør at informantene sitter igjen med et inntrykk at man leter etter enkle svar på hvordan man kan gjenbruke så mye som mulig av programvaren uten å gjøre store endringer. Ifølge noen av informantene har det i løpet av samarbeidet med Epic blitt brukt mye tid på å overtale dem om at deres eksisterende løsninger ikke er godt nok egnet for de norske helsetjenestene.

«Innspillene blir tatt på alvor, men det blir prioritert etter hvor vanskelig det er å lage. De vurderer det også opp mot det de har fra før. Hvis de har noe lignende fra før og det er enkelt å tilpasse, så prioriteres dette. (…) Vi har hele tiden hørt at det finnes en mal i bunn som er «default-konfigrasjonen», og at det er lettere for alle hvis vi bruker den.»

(Superbruker, masteroppgave s.67)

Til slutt nevnes det at Epic har hatt en manglende forståelse for norsk helsepersonells arbeidsprosesser. Flere av informantene sier at de skulle ønske at Epic hadde kommet på flere besøk og observert hvordan de jobber i sin arbeidsplass. Informantene forteller at det har vært positivt de gangene Epic har vært på besøk, selv om de mener det har skjedd for få ganger og gjerne for sent i prosessen. Dersom de hadde kommet på arbeidsplassen og observert helsepersonell tidligere, mener informantene at de kunne fått en bedre forståelse for deres arbeidspraksiser og behov. Det mener de kunne ha ført til at det hadde vært enklere å snakke sammen.

«Vi har til og med invitert folk fra Epic til å komme til oss for å se hvordan vi har det og jobber. De jobber jo ikke med det samme som oss, de har jo en helt annen fagbakgrunn, så de skjønner ikke hvorfor de ulike tingene er så viktig for oss. (…)

Jeg skulle også ønske at det hadde vært interesse fra deres side for å komme her og se litt, enn at vi skal oppmuntre til det. At de innser selv at det er viktig for dem å komme å se hvordan vi arbeider.»

(Superbruker, masteroppgave s. 68)

Det har dermed foreligget flere utfordringer knyttet til brukermedvirkning i utviklingen av Helseplattformen ifølge informantene. Selv om det er lagt inn mye ressurser for å sikre god og bred brukermedvirkning i Helseplattformen, så virker det som det er gjennomført mindre brukermedvirkning enn det som var lagt opp til.

En konsekvens av dette er at journalløsningen kan bli mindre tilpasset til norsk helsevesen. Dette kan i ytterste grad lede til utfordringer med implementasjonen siden programvaren oppleves som lite brukervennlig, tungvint å bruke og lite tilpasset norsk helsevesen.

Det blir dermed viktig at Helseplattformen nå lærer av den massive motstanden som den har blitt møtt med i det siste og gjør tiltak for å motvirke dette.