Dagens organisering av kraftmarked kan ruinere husholdninger og rasere industri og landbruk.
Statskraftsjefen hevder i Aftenposten, 10.02.22, at «Det er ikke selve organiseringen av kraftmarkedet som er skyld i at prisene nå er høye. Det skyldes den svake energibalansen i Europa»
Det at svak energibalanse i Europa slår direkte inn i Norge og påfører oss høye europeiske strømpriser, viser hvor sårbart utenlandskablene og den stadig tettere tilslutningen til EU’s energiunion har gjort Norge.
Å forlede folk til å tru at Norge gjennom utbygging av mer fornybare energikilder skal kunne stabilisere kraft balansen i Europa er å ta seg vann over hode. Norges kraftproduksjon fra vann og vind tilsvarer om lag 10% av Europas kraftproduksjon. Å tru at økt fornybar produksjon i Norge skal rette opp energibalansen i EU blir som å tru at du på en kald vinterdag, når du skal ut å lufte bikkja, kan heve utetemperaturen ved å sette opp vinduer og dører i huset. Det eneste du oppnår er at det blir like kaldt inne som ute.
Det norske kraftmarkedet skal ikke kunne styres politisk
Med dagens kraftmarked vil nye vindmøller til havs, nye vassdrag lagt i rør, oppgradering av dagens kraftverk, nye overføringslinjer mellom kraftregionene i Norge og nye utenlandskabler bare føre til mer krafteksport og stabile høye europeiske kraftpriser i Norge. Hva blir vitsen med å effektivisere, isolere hus og oppgradere gamle kraftverk når resultatet er krafteksport og høye priser. Det blir som å fyre for kråka.
Det er fullt mulig å innføre et to-prissystem for husholdning (normalforbruk og overforbruk).
Det er fullt mulig å sikre industri langsiktige avtaler med lav pris.
Det er fullt mulig å sikre norsk matproduksjon rimelige strømavtaler.
Men det forutsetter politisk kontroll over krafta.
Høye strømpriser og rådville politikere
Dagens organisering av kraftmarkedet viser at denne modellen truer husholdningene, industrien og deler av matproduksjonen i Norge og reduserer Norge til en råvareeksportør.
Påstanden er at dagens kraftmarked har tjent oss godt i 30 år og at dagens kraftpriskrise er midlertidig. Men stengning av atomkraftverk i Frankrike og Tyskland, utfasing av kullkraftverk tilsier at kraftpriskrisa kan bli langvarig.
En annen måte å se det på er at først nå ser vi konsekvensene av energiloven og fri flyt av strøm, uten politisk kontroll. De som styrer i et «fritt» kraftmarkedet skal ikke og tar ikke hensyn til behovet til hverken husholdninger, landbruk eller industri i Norge.
Stein Aamdal