Kommunist. Ateist. Rogalending. Jeg vet ikke helt hva som er verst, men i alle fall gikk en slik en til frontalangrep på Stiklestad og 1000-årsjubileet denne uka. Mimir Kristjansson heter han, og er stortingsrepresentant for partiet Rødt. Spørsmålene han stiller om Stiklestad og 2030 i Stortinget er store, og det er Regjeringen som blir nødt til å svare på dem. Dét tror han kan bli pinlig for Regjeringen.
Da jeg først leste dette, tenkte jeg spontant at det nå kommer sånn litt småsur humanetikk-kritikk, slik vi opplevde det tidligere i sommer. At man må passe på at det ikke blir for kristent, at det ikke må bli noe religiøst, og så videre.
– Vi er litt misunnelige på alt dere har fått til
Men nei, ateisten er inne på noe ganske annet. Nemlig at det så langt er for lite Kristning og for mye Sosialdemokrati i jubileet. For lite helgenkonge, viking og 1030 og for mye liberale, multikulturelle 2000-verdier.
Innherred, Aftenposten, Vårt Land og mange andre har de siste dagene intervjuet Mimir. På sin egen Facebook-side skriver han at Regjeringen er i ferd med å skrive om Norgeshistorien! Rett og slett bedrive historieforfalskning. Og det er jo en nokså tøff påstand. Men han begrunner det godt, for når Regjeringen altså planlegger å feire at «Norge har bestått som rike i tusen år» i 2030, så er det 158 år for seint. 2030 er 1158 år etter at Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike i slaget ved Hafrsfjord.
Hvem var Norges første konge?
Rogalendingen – og islendingen – Mimir er nøye med å si at han ikke har noe imot å markere slaget ved Stiklestad. Faktisk gleder han seg til 2030. Til Innherred sier han direkte at han er misunnelig på oss. Problemet er bare at Norge ifølge ham ikke oppsto som nasjon i 1030, men lenge før det. Mimir skriver på Facebook at Olav Haraldsson jo kom til tronen FORDI han var etterfølger av Harald Hårfagre. Og han minner oss om at vår egen kong Harald V jo ikke er Harald den tredje, men nettopp den femte. Det var nemlig to Harald’er før 1030.
Et sted må jo Kongerekken begynne. Et nummer i navnet behøver enhver kong Harald, Olav og Håkon. En fortelling må Norge ha.
Innspillet fra Rødt-representanten er ikke kun et Facebook-innlegg med noen fiffige intervju i ettertid. Han mener det seriøst. Kristjansson er en vaskeekte, folkevalgt stortingsrepresentant. Og han skal stille spørsmålene sine aldeles offisielt, til Regjeringen, i Stortingets spørretime. Selv regner han tydeligvis med at dette kan bli pinlig for Regjeringen. Han sier det rett ut på siden sin at «den norske regjeringen ikke kan gjøre om på [historien] med et pennestrøk fordi de er redde for å markere kristningen av Norge – som alle skjønner kan være litt ubehagelig.»
I sommer har det gått for langt. Kritikken har tippet over og blitt destruktiv. Den har blitt til hets
Nøyaktig her slipper Mimir Kristjansson Ånden ut av flasken – eller med et annet bilde; han setter navn på Flodhesten i rommet: Regjeringen bedriver historieomskrivning fordi de er redde for Kristningen. Som «alle» jo skjønner er «litt ubehagelig». Jeg skjønner hva han mener.
Det er Senterpartiet som har statsråden som må svare på vegne av Regjeringen når Mimir entrer Stortingets talerstol. Humanetisk Forbund fryktet at jubileet skulle bli «for kristent» da ansvaret ble flyttet fra Arbeiderpartiets Trettebergstuen i Kulturdepartementet til Senterpartiets Kjersti Toppe. Jeg tror heller ikke at hun får det særlig vanskelig med å svare på Rødts spørsmål. For Toppe er dette hjemmebane. Kanskje endres ordlyden litt, men ifølge representantens egen Facebook-side skal han stille to enkle spørsmål:
1. Hvem var Norges første konge?
2. Når ble Norge samlet til ett rike?
Disse spørsmålene er like gode som de er enkle. Jeg håper at Statsråden deler opp svaret sitt i en historievitenskaplig del og en mer fortellende del. For Samlingen av Norge er en lang prosess, akkurat som Kristningen av Norge også er det. Begge deler tar mange hundre år, og blir på en måte kanskje også aldri avsluttet. Hvem kan med sin vitenskapelige integritet i behold gi fasiten på når og hvor Samlingen skjedde? Eller Kristningen? Det går ikke, og det håper jeg blir tydelig også i Kjersti Toppes svar. Akkurat det samme gjelder spørsmålet om hvem som var Norges første konge. Det er et definisjonsspørsmål, og det kan gis flere svar.
Flere av Innherreds spaltister kan du lese her
SAMTIDIG behøver vi en tydeligere fortelling, et «narrativ» som det heter så fint. Vi behøver navn, steder og årstall. Et sted må jo Kongerekken begynne. Et nummer i navnet behøver enhver kong Harald, Olav og Håkon. En fortelling må Norge ha. Og nå er det Olav den Hellige og Slaget på Stiklestad som skal feires – tross alle historiske usikkerheter. I tusen år er han blitt feiret som «Norges evige konge», og den fortellingen har gitt dette rare og fine landet vårt et sted i den store historien. Gitt oss verdier og identitet som folk, og kanskje også en retning framover. Også dette bør komme frem når Toppe skal svare Kristjansson. Jeg gleder meg til å høre debatten.
Idar Kjølsvik
Professor, Nord universitet