Et tomrom i hverdagen
− I løpet av året er vel nesten hele bygda innom og bidrar med et eller annet, forteller avdelingssykepleier på Ytterøy Helsetun, Anne Marie Laugsand.
«Vi avslutter alltid med Rosenborgsangen»
Frivillige skaper helse
− Vi har vel holdt på med Gladsang i 5-6 år. Vi synger kjente, gamle sanger, men avslutter alltid med Rosenborgsangen, ler operasjefen. Til gammeldansen spiller husorkesteret opp til fest. Da inviteres frivillige danseløver til å komme og danse med beboerne.
− Siden det bor flest damer her på tunet inviterer vi menn. De kler seg opp i dress og slips, og danser med beboerne selv om de sitter i rullestol eller er dårlig til beins, forklarer Anne Marie.
Inkludert
Honnør til de frivillige
− Vi reiser også på tankereise til syden. Vi tar på oss sydenklær og solhatt, og reiser hele turen fra Værnes til Gran Canaria. Det er mye å finne på som ikke koster penger, bare en kommer på det, sier Anne Marie.
Trygghet
Epleslang ga pris
− Hun ble så glad da hun fikk plass at hun nesten ikke trodde det var sant, smiler Liv. Hennes oppfatning er at det er viktig med en liten institusjon. At det blir tryggere for beboerne og gir en bedre hverdag fordi alle kjenner alle på øya. Etter morens død forsatte Liv å hjelpe til ved tunet, og hun tror at det vil bli et økende behov for frivillighet i framtiden.
− Jeg gjør det for beboerne. De synes det er godt at det kommer noen. Jeg er blitt glad i dem, og jeg ser at de er blitt glade i meg også, sier hun.
Ytterøyningene klamrer seg fast til det lokale tilbudet de har. Og både Anne Marie og Liv er av den oppfatning at innbyggerne vil hjelpe til så mye de kan for å bevare dagens tilbud.