Staten stoler ikke nok på lokaldemokratiet, mener ordførerne i Levanger og Verdal. Nå skal Senterpartiet utforske muligheten for å sette statlige lover og regler til side i enkelte saker.
– Hva skal man med kommuner når alt er så overregulert? Hvor interessant blir det å være kommunepolitiker når alle ressursene er låst på grunn av statlige vedtak? Dette har gått altfor langt, mener verdalsordfører Pål Sverre Fikse.
Han sikter til enhver kommunepolitikers største hodepine: Å bli overstyrt av Statsforvalteren.
– Alle kommuner rundt Innherred har eksempler på dette, sier Levanger-ordfører Anita Ravlo Sand.
Nå vurderer duoen - i samråd med andre de andre ordførerne rundt Innherred, å søke om å bli såkalte frikommuner - kommuner der enkelte statlige lover og regler settes til side slik at kommunene selv får bestemme, uten fare for å bli stoppet av Statsforvalteren.
Det var Trønder-Avisa som omtalte saken først.
– Det er ikke slik at vi skal gjøre som vi vil, men det handler om at man skal ha tillit til at kommunene klarer å løse sakene de er bedt om å løse, sier Pål Sverre Fikse.
Større rom for skjønn
Det var under Senterpartiets fylkesårsmøte i helgen at Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad utfordret kommunene til å søke om å bli frikommuner gjennom et pilotprosjekt.
– Den utfordringen tar vi, slår Anita Ravlo Sand fast.
Inspirasjonen kommer fra Danmark. Der har regjeringen overlatt styringen av barnehagen, grunnskolen og pleie- og omsorgstilbudet til kommunene selv, nesten uten statlig inngripen. I mars var daværende kommunalminister og tidligere Steinkjer-ordfører Bjørn Arild Gram på tur til en av disse kommunene for å studere ordningen.
– Det er neppe aktuelt å gå så langt som de har gjort i Danmark, men innenfor områder som involverer skjønn fra kommunens side kan dette være svært aktuelt, slår Anita Ravlo Sand fast.
Arealknipa
Et eksempel er arealforvaltning, der ordførerne i begge kommunene opplever seg overkjørt av staten ved flere anledninger det siste året:
Et eksempel er jorddelingsforsøket ved Hegeråsen Søndre, der en enstemmig plankomite vedtok å la bonden Thomas Pedersen kjøpe 187 dekar fra nabogården. Det ble slått ned av Statsforvalteren på prinsipielt grunnlag.
Fiskå Mølles forsøk på å etablere en fabrikk på Fiborgtangen ble avslått av Statsforvalteren i mars, med begrunnelse i sjøørrettbestanden og truede fuglearter.
I Verdal må kommunen legge ut for arkeologiske undersøkelser på allerede eksiterende jordbruksarealer. Dette kom inn som et krav fra Statsforvalteren da politikerne vedtok å tilbakeføre to åkerlapper tilbake til LNFR-formål.
Motstridende føringer
Nettopp arkeologisaken er et meget godt eksempel på at gode intensjoner fra statlig hold ender opp i motstridende regelverk for kommunene som skal forsøke å følge de, mener Pål Sverre Fikse.
– Én nasjonal føring er at man skal redusere nedbygging av matjord. En annen føring er å legge til rette for mindre bil. Vil du sørge for boligbygging utenfor sentrum, kan du få innsigelser fordi det øker biltrafikken. Vil du ta arealer i sentrum, må det gjerne gå på bekostning av jordbruksareal, og da får du en innsigelse der. Dette er en form for silotenkning vi ofte møter fra staten, fremholder han.
Han mener kommunen må få tillit til å styre seg selv.
– I Snåsa for eksempel har man funnet en god lokal måte å legge til rette for snøskuterkjøring i utmark. Der har de behov for slike løsninger. Også blir det slått ned av statsforvalteren, selv om politikerne er samstemte, fortsetter han.
Fremover skal ordførerne jobbe sammen med de andre Sp-ordførerne i området for å diskutere seg frem til et felles initaitiv, forteller de.