6. februar 2023 er en dato Marthe Owesen (32) og Jonas Svensson (30) kommer til å huske resten av livet.
Og tiden etterpå.
Innherred møter småbarnsforeldrene i parets villa i Adana en kveld tidlig i desember. Jonas og Marthe forteller om oppturer og nedturer. Og om proffdrømmen. Eller - er det egentlig noe å drømme om?
Hjemme hos Jonas Svensson: – Alt er annerledes her
Innherred i Adana
I starten av desember var Innherred på besøk hjemme hos Jonas Svensson (30). Fotballspilleren fra Verdal er i den tyrkiske klubben Adana Demirspor.
I denne mini-serien tar vi deg med bak sceneteppet i et av Tyrkias aller beste fotballag - og hjemme hos familien Svensson.
Dette er andre sak i mini-serien. Videre skal du bli bedre kjent med:
Ofrene etter det katastrofale jordskjelvet 6. februar.
Adana Demirspor - på innsiden av klubben og treningsfeltet.
Fem år
Alt dette kommer vi tilbake til. Først må vi skru tiden tilbake til sommeren 2018.
Det er da historien om Marthe og Jonas på mange måter starter. De møttes gjennom den populære dating-appen Tinder - men det fikk vi ikke lov til å skrive.
Jonas hadde sommerferie fra fotballen. Han spilte da i AZ Alkmaar i Nederland. Samtidig hadde Marthe flyttet til Trondheim for å jobbe. Hun kommer opprinnelig fra Selje i gamle Sogn og Fjordane.
Selv om kjemien stemte godt fra start, tok det litt tid før forholdet tok det neste steget. Hun flyttet til Amsterdam og Jonas sin leilighet i september 2019.
Eventyrlysten
Å bosette seg i et helt nytt land så hun ikke uten videre mørkt på. Spesielt ikke da hun fikk seg jobb på en klesbutikk i Amsterdam. Hun hadde jo tross alt bodd ett år i Australia mens hun studerte økonomi, og hun hadde vært et halvt år på reisefot rundt omkring i verden rett etter videregående.
– Eventyrlysten er stor. Den har vi til felles, sier Marthe og titter bort på Jonas.
– Marthe er veldig åpen. Hun har et større nettverk her (i Adana) enn meg. Det fikk hun også i Amsterdam, sier han.
Ny hverdag
Den første tiden var uproblematisk og fin for begge to. Men så kom mars 2020 og alt som fulgte i kjølvannet av et visst koronavirus.
Over natta sto de i en usikker situasjon begge to. Jonas hadde plutselig ingen kamper å se fram til, mens Marthe ikke hadde en jobb å gå til etter at hun valgte å si opp.
Mye kunne vært skrevet om denne perioden, men vi spoler fram til 1. desember 2020.
Dette er en merkedag for forholdet deres. Det var denne dagen Marthe oppdaget at hun var gravid. Samme dag hadde hun eksamen, mens Jonas kom hjem med gipset fot etter å ha fått sin første - og foreløpig eneste - alvorlige skade.
– Det var jo egentlig en fryktelig dårlig timing. Jonas hadde et halvt år igjen av kontrakten og var skadet. Vi visste ikke hvor vi skulle bo da barnet kom. Ikke en gang hvilket land, sier Marthe.
Men fødsel ble det. Uten pappa Jonas til stede. På grunn av strenge karanteneregler måtte nøye seg med å være med via Facetime fra hotellet i Adana. Mammaen til Marthe måtte fylle hans fysiske rolle på fødestua.
Baby på hotell
Så kom Lilly.
«Sparke ball» sier Lilly, mens hun gjør nettopp det. Hun er utvilsomt arvelig belastet.
Hun har mange fine leker å vise fram til journalisten.
Da den lille skatten var blitt seks uker, flyttet hele familien ned til Adana.
I åtte måneder bodde de på det flotte hotellet Sheraton, som ligger like ved treningsfeltet til Adana Demirspor.
Man kan selv tenke seg hvordan det er. Lite optimalt er vel en forsiktig beskrivelse.
– Men det var det som føltes mest trygt. Når du kommer til et nytt land der alt føles skumlere enn hjemme, mens du er ny i foreldrerollen og har en nyfødt: Da velger du det som føles mest trygt, sier Marthe.
På hotellet snakker de engelsk - og Jonas var aldri langt unna mens han var på trening.
Fant tryggheten
I mai 2022 fant familien endelig et perfekt sted å bo. I et inngjerdet område med fire leilighetsblokker og flott fellesareal, var det ypperlig for den lille familien å bosette seg.
I blokka i midten bodde de.
Helt nederst.
Over halvparten av naboene var leger og jobbet på et sykehus like i nærheten. Forholdene var godt lagt til rette for små barn.
– Man følte seg ikke helt alene. Jeg følte på en trygghet, selv da Jonas var på bortekamp, sier Marthe.
Skjelvet
Men så kommer den skjebnesvangre natta i februar i år. Hendelsen skulle snu opp ned på samfunnet i Tyrkia - og på situasjonen hos familien Svensson/Owesen.
Jonas skulle spille kamp i Istanbul dagen etterpå, så Marthe og Lilly var hjemme alene.
– Det er ikke før i ettertid du kan plassere ting. Der og da skjønner du bare at det er en enorm fare, sier hun om det som skjedde like over klokka 04 på natta. Jordskjelvet 6. februar ble målt til en styrke på 7,8 på skalaen. I sum er dette den verste naturkatastrofen i den europeiske regionen på 100 år.
Hun hev på seg morgenkåpa, tok Lilly på armene og la på sprang ut av den femten etasjer høye blokka.
– Hva ser du da du kommer ut døra?
– Vi er først ut av alle. Jeg forstår at jordskjelvet fortsatt holder på, men da jeg ikke ser andre begynner jeg å tenke. Overreagerer jeg? I ettertid har jeg skjønt at tyrkere har lært at de skal legge seg ned på gulvet mens det pågår og vente til det har roet seg, sier hun.
For da den første fasen var over, kom det et hav av naboer rennende ned trappa.
– Hvordan reagerer Lilly?
– Da de kommer ned trappa synes hun bare det er artig. Hun synes bare det er fint med selskap, sier Marthe.
Etterskjelvet
I naboblokka bor Jonas sin norske lagkompis, Fredrik Guldbrandsen. Han er på dette tidspunktet skadet, og omtrent den eneste spilleren i klubben som befinner seg i Adana.
– Jeg husker vi bare så på hverandre. Det blikket han ga meg kommer jeg aldri til å glemme. Vi var like forskrekket begge to, sier hun.
Etter hvert drar alle tre til treningsanlegget. Det er åpnet for støtteapparat og øvrig familie. Alle var i sjokk.
I morgentimene begynner Jonas å innse hva som har skjedd. Han beskriver det som «helt surrealistisk».
– Det er generelt ganske kaotisk i Tyrkia. Den dagen var det ekstremt, sier han.
De skjønte umiddelbart at dette ville få konsekvenser for livene deres. Spørsmålet var bare hvor store konsekvenser det ville få.
Etter hvert som natt ble til morgen og morgen ble til dag, kom det stadig mer eller mindre kraftige etterskjelv. I 13-tiden kom det et etterskjelv som i ettertid ble målt til 7,5 på skalaen.
Denne opplevelsen satte en kraftig støkk i Marthe.
– Jeg var skjelven fra før, men da du opplever det igjen og forstår at det ikke er et engangstilfelle: Det var nok det som satte kroppen min mest ut av spill i ettertid. Jeg fikk fullstendig knekken, forteller hun.
Noahs ark
Etter mye fram og tilbake ble det til at spillerne og støtteapparatet fløy fra Istanbul til Adana for å plukke opp både nær og fjern familie. Ferden gikk så rett videre til Antalya.
– Det var på mange måter Noahs ark som kom, sier de.
En måned etter skjelvet kollapset Marthe. Hun fikk en bakteriell infeksjon. På grunn av at hun nesten ikke hadde sovet eller spist, hadde hun ingenting å bekjempe det med. Motstanden var borte.
– Jeg klarte ikke en gang å skrive på bursdagskortet til Jonas, sier Marthe.
Til Trondheim
På vårparten valgte Marthe å ta med seg Lilly og flytte til Norge. Bare det å bevege seg inne i leiligheten i Adana var totalt uaktuelt. Det var et behov for å lande litt i Trondheim.
Lilly fikk barnehageplass før sommeren. Dermed har det blitt avstandsforhold for den lille familien.
– Hvordan har det vært?
– Det går sånn akkurat. Det er ikke noe å anbefale. Jeg savner dem veldig. Jeg trives veldig i farsrollen i hverdagen - og sammen med Marthe, sier Jonas.
Marthe stemmer i.
– Det tærer på. Man har lyst til å være samla - spesielt for Lilly sin del. Det er ikke optimalt, men det er det mest optimale akkurat nå, sier hun.
– Det blir ikke slik mer enn én sesong i hvert fall. Etter sommeren skal vi bo sammen uansett hvor det blir, konkluderer Jonas. Kontrakten med Adana Demirspor går ut etter inneværende sesong.
Mer om det sportslige kan du lese i siste artikkel fra Innherreds reportasjetur til Adana.
Tenker positivt
Samtidig er både Jonas og Marthe veldig klar over at det krever at man setter livet litt på vent mens den aktive karrieren pågår.
– Som spiller får man hyllesten, oppmerksomheten og overskriftene. Men det er damene som gjør den usynlige jobben. Jeg er helt avhengig av at Marthe holder fortet. Hun er og har vært utrolig sterk. Uten henne og gode besteforeldre hadde det ikke gått, sier han.
Marthe er opptatt av at man ikke skal lete etter det negative.
– Det er så lett å gjøre det. Men vi har egentlig ingen grunn til å klage. Vi kommer utenfra og kan reise herfra. Slik er det ikke for dem som bor her. De må bare stå i det. Vi kan ikke klage over at vi må bo fra hverandre. Sånn er det bare, og det skal ikke være sånn for alltid, sier hun.
Jordskjelvet-katastrofen i Hatay
– Men proffdrømmen har definitivt en bakside.
– Det er helt klart, konkluderer Jonas.
– Hvor langt fram i tid tenker dere?
– Til sommeren. Eller, jeg prøver å ha et enda kortere perspektiv. Jeg ser fram til neste gang vi møtes, sier Jonas.
Innherred møtte den lille familien dagen før Marthe og Lily skulle dra tilbake til Trondheim. Da hadde de vært to og en halv uke hjemme i det nye huset, som Jonas flyttet til i august.
– Det har vært utrolig deilig å få litt ro over en tid. Jeg har vært i Norge under landslagspausene i høst. Men det er bare fem dager. Da begynner jeg å grue meg til å si ha det idet jeg kommer, sier han.
– Har dere satt en tidsgrense på når dere skal slutte å flytte?
– Jeg tror det er dumt i fotballverdenen å være veldig tydelig på enten ditt eller datt. For det endrer seg hele tiden. Ting som kan være uaktuelt kan plutselig bli aktuelt, sier Jonas.
– Jeg bare gleder meg til den dagen vi lander et sted. Samtidig må man ikke gå hele livet å vente på «det perfekte øyeblikket». Det er jo på en måte nå. Når vi blir 50 år kommer vi til å sitte i Norge og se tilbake på disse årene, avslutter Marthe.
Du har nå lest den andre av fire saker i mini-serien fra Innherreds besøk i Adana. Neste sak kommer i morgen. Da møter vi jordskjelvofrene etter den største naturkatastrofen i et europeisk land på 100 år.