I to og et halvt år har Jonas Svensson (30) bodd i den tyrkiske byen Adana. I en uke i starten av desember åpnet han hjemmet for Innherred.
– Alt er annerledes her. Man får et sånt elsk-hat-forhold til Tyrkia, sier han.
I Adana bor det omtrent 2,5 millioner mennesker. En passelig stor by, mener Jonas.
– Jeg er blitt glad i byen. I AZ bodde jeg i Amsterdam. Da fikk man ikke følelsen av at man representerte byen og var en del av noe større. Det får du mer her, sier 30-åringen fra Verdal.
Innherred i Adana
I starten av desember var Innherred på besøk hjemme hos Jonas Svensson (30). Fotballspilleren fra Verdal er i den tyrkiske klubben Adana Demirspor.
I denne mini-serien tar vi deg med bak sceneteppet i et av Tyrkias aller beste fotballag - og hjemme hos familien Svensson.
Dette er første sak i rekken. Videre skal du bli bedre kjent med:
Jonas sin familie - samboeren Marthe (32) og datteren Lilly (2)
Adana Demirspor - på innsiden av klubben og treningsfeltet.
Ofrene etter det katastrofale jordskjelvet 6. februar
Landlige omgivelser
Han tar oss med inn i den tre etasjer høye villaen sin.
Å kjøpe med den høye inflasjonen i landet, er uaktuelt. Derfor velger han å leie. Han flyttet inn i august, etter en lengre periode med midlertidig bosted på treningsanlegget.
Mer om årsaken til det og mer om treningsanlegget får du i de neste artiklene i denne mini-serien om Jonas Svensson.
Villaen ligger en fem minutters kjøretur fra hjemmebanen til Adana Demirspor.
Nye Adana Stadion.
Sett fra innsiden. Adana Demirspor deler den med Adanaspor, som spiller på nivå to i Tyrkia. Kapasitet: 33.543 tilskuere.
Videre derfra er det ytterligere ti til femten minutter - avhengig av trafikken - bort til treningsanlegget, som ligger nesten midt i sentrum.
I villaen er det fem bad, fire soverom, to stuer og flere garderobe- og vaskerom. Utendørs er det et voksen- og barnebasseng. Og en egen vaktmester, Kasim, som bor like utenfor.
Tydelig hierarki
Kasim snakker ikke engelsk - i likhet med nesten hele Adana. Byen skiller seg kraftig fra de typiske turistbyene, slik som for eksempel Alanya og Side.
– Jeg har nok et litt annet bilde av tyrkere og Tyrkia enn de som har vært på ferie på feriesteder, sier Jonas.
Han forteller at den tyrkiske stemningen er mer autentisk i Adana. Folket er lett å bli kjent med, vennlig og hjelpsom.
– De er mye mer frampå enn nordmenn, men det er ikke for slitsomt, mener han.
Samtidig erkjenner høyrebacken fra Verdal at det tar litt tid å venne seg til skikker, normer og religionen.
Og ikke minst - det tydelige hierarkiet. Verdalingen erkjenner at det har forandret ham å leve i denne delen av verden, der alt er annerledes.
– Jeg setter på mange måter litt mer pris på at jeg er født i Norge og at jeg skal flytte tilbake. Ikke fordi alt er dårlig her, men fordi det er flere muligheter i Norge. Like muligheter. Det er vanskelig å komme seg ut av det hvis du blir født inn i dårlige kår her. Hierarkiet er så tydelig, og det virker som at alle bare aksepterer det, sier han.
Et land i krise
Tyrkias president Recep Erdoğan har ledet landet med jernhånd i en årrekke. I løpet av uka har Innherred møtt en rekke lokale stemmer som er kritisk til hans ledelse.
Som for eksempel Ridvan Ok. Han er opprinnelig fra Adana, men jobber på en restaurant i Alanya i sommerhalvåret. Han har aldri vært i Norge, men har lært seg språket gjennom å snakke med mer eller mindre fulle nordmenn i Alanya.
Gjennom felles bekjente kom Jonas i kontakt med ham tidlig i Adana-karrieren, og han har fungert som en fikser og tolk. Også for Innherred.
Tilbake til det politiske bildet. Inflasjon er, og har vært, en stor utfordring for den tyrkiske valutaen.
Da Svensson ankom landet i 2021, var én euro verdt cirka ti tyrkiske lira. Nå er den verdt 31. I høst ble derfor styringsrenta satt opp til 42,5 (!) prosent.
Minstelønna i landet er 11.500 lira i måneden. Dette tilsvarer omtrent 4.300 norske kroner. Store deler av befolkningen jobber for minstelønn. De har stort sett bare råd til mat, og lever fra uke til uke. Søndagene er fridager, mens arbeidsuka går fra mandag til lørdag, gjerne fra tidlig om morgenen til langt utpå ettermiddagen.
Språket
– Jeg prøver å gi litt ekstra til taxisjåfører, på restauranter, til Kasim og slikt, sier Jonas.
Han tar ofte med seg mat fra treningsfeltet som han gir til vaktmesteren. De har allerede rukket å bygge en tett relasjon.
Da hjelper det at 30-åringen har lært seg det tyrkiske språket. Det er slett ingen enkel oppgave.
– Jeg har lært litt sånn smått gjennom apper og Youtube. Jeg synes det er interessant. Det er godt å bruke hodet litt. Det er bra for skallen, og så gjør det alt litt mindre ukjent, sier han.
Populær
Verdalingen er en av spillerne som har vært lengst i klubben. I Tyrkia er det nemlig en frisk gjennomtrekk av både spillere og trenere.
Han har opparbeidet seg en solid status blant både klubbledelse, medspillere og ikke minst - fansen.
Adana er kjent for en svært god matkultur. I den grad man kan snakke om turisme, er det på grunn av maten at folk kommer til byen. Det var i dette området av Tyrkia at den vestlige og den østlige matkulturen møttes en gang for lenge, lenge siden. Både grillmaten og dessertene holder verdensklasse.
Inne i et av byens desidert største konditori/bakeri får lokalavisa kjenne på både den sterke mattradisjonen, men også populariteten til Jonas Svensson.
Gjester og medarbeidere på stedet står i kø for å ta bilde med verdalingen. Til og med sjefen kommer fram fra kontoret for å få en selfie med fotballstjernen.
– Det har blitt mer og mer av det siden jeg kom. Man blir fort spottet når man er lys i håret og huden. Jeg synes egentlig det går veldig fint. Det er sånn passe. Du føler deg verdsatt, sett og at du blir satt pris på, sier han, og legger til at det er bra service på restauranter.
De lager brød og kaker i verdensklasse. Men når Jonas Svensson er på besøk, settes alt arbeid på pause. Da er det selfie med stjernen som er i fokus.
Ja... Se forrige bildetekst.
Også kundene tar en pause i handlinga når byens beste høyreback er i nærheten.
Videre på butikken blir det en ny runde med kjendishysteri.
Betalt i euro
Det er ingen hemmelighet at den økonomiske biten spilte en viktig rolle da verdalingen valgte Adana Demirspor som det neste steget i karrieren. Heldigvis får han betalt i euro, som alle utlendinger i Tyrkia får.
– Jeg vet at karrieren ikke varer til evig tid. Som spiller har du et vindu til å legge deg opp økonomisk. Når lysene slukker vet du at inntekten vil synke betraktelig, erkjenner han.
– Jeg har et personlig må om at jeg skal jobbe med noe jeg har lyst til å jobbe med når jeg har lagt opp. Og jeg ønsker å ha litt frihet slik at jeg ikke trenger å jobbe 100 prosent. Men jeg skal ut i det vanlige arbeidslivet en dag. Eneste erfaring hittil er fra sånne arbeidsdager på ungdomsskolen, ler han.
Du har nå lest den første av fire saker i mini-serien fra Innherreds besøk i Adana. Neste sak kommer i morgen. Da får du historien om hvorfor familien ikke bor sammen i Adana lenger.
Jonas og Marthe-sak
Jordskjelvet-katastrofen i Hatay