Jonas Svensson (30) tok en risiko da han valgte å signere for en relativt ukjent, nyopprykket tyrkisk klubb sommeren 2021. Da hadde ikke Adana Demirspor vært i toppdivisjonen på 20 år.
– Det er stor forskjell på klubben jeg kom til og klubben som er i dag. Jeg spekulerte litt i starten. Det var en vei å gå, for å si det sånn, sier han smilende.
Innherred i Adana
I starten av desember var Innherred på besøk hjemme hos Jonas Svensson (30). Fotballspilleren fra Verdal er i den tyrkiske klubben Adana Demirspor.
I denne mini-serien tar vi deg med bak sceneteppet i et av Tyrkias aller beste fotballag - og hjemme hos familien Svensson.
Dette er fjerde og siste sak i mini-serien.
Selv om Adanas stolthet har etablert seg som et topplag i Tyrkia, merkes det at klubben ikke har vært stor så lenge.
«Breddekulturen» henger fortsatt igjen. Det er ingen arroganse. Familier får bare komme på trening og kamp. Slik som Innherred fikk da det var bortekamp på Galatasarays tradisjonsrike stadion Rams Park. Stadionet som mange måter regnes som «heksegrytas hjemsted».
– Man blir kjent med folk i klubben, og det er god stemning, sier 30-åringen fra Verdal.
Alle i klubben vet hvem pappa Inge Svensson er. Han har vært mye på besøk mens Jonas har vært i klubben.
Etter en trening kommer en rekke spillere bort for å hilse.
Deriblant senegaleseren Badou Ndiaye (33), som spilte i Bodø/Glimt fra 2012 til 2015.
Badou tar seg god tid til å prate med Inge og Innherreds reporter. Han snakker varmt om Tom Erik Nordberg. De spilte sammen i Bodø på denne tiden.
– En fantastisk fyr, sier han og legger ut om tiden i Norge. En perfekt start på utenlandskarrieren, mener han.
Trenersparking
Mens Innherred var i Adana fikk treneren Patrick Kluivert sparken. Faktisk var lokalavisa det eneste nyhetsmediet som var til stede da klubbpresident Murat Sancak orienterte spillergruppa om beslutningen.
Like etterpå kom presidenten bort til Inge og Innherred for å forklare oss begrunnelsen for at det ble som det ble.
Som sagt: En familieklubb.
Her har president Sancak (med caps) nettopp orientert både spillergruppa om sin beslutning. Presidenten er en velstående kar. Han er gift med søskenbarnet til Tyrkia-president Erdogan, og finansierer mye av klubbdriften til Adana Demirspor. Han overtok i 2018 og har således vært med på hele oppturen til klubben de siste årene.
Da presidenten hørte at det var lokalavisa til Jonas Svensson som var på besøk, utbrøt han: – Vi elsker Jonas. Vi håper han blir her lenge.
Trenersparking er for øvrig ikke noe ukjent fenomen i Tyrkia. Bare denne sesongen har totalt 14 trenere mistet jobben på fire måneder.
– Sånn er det i Tyrkia. Det gjøres grep hvis det ikke funker helt. Kontinuitet er ikke det første som står i hodet. Alt handler om resultater, sier Jonas.
Ikke topp-moderne
Det gjelder også for spillerne. Han har opplevd flere lagkamerater som har havnet i den såkalte «fryseboksen». Og den er mye kaldere enn i Norge – for å si det mildt.
Sånn sett er det en god prestasjon av verdalingen å spille fast på laget i snart tre sesonger på rad.
– Det har skjedd mye siden jeg kom. Nå er jeg en av de som har vært her lengst, og jeg har fått en stjerne i klubben med masse tillit. Det føles bra, og er viktig som fotballspiller, mener han.
I AZ Alkmaar var treningsanlegget fullt oppgradert og topp moderne. Slik er det ikke i Adana. Jonas mener det på sett og vis minner litt om Verdal stadion.
– Det er noe med hele stemninga. Fasilitetene er ikke luksus. Men det har sin sjarm, sier han.
På hjemmekampene er det bra trøkk når de store lagene Galatasaray, Besiktas, Fenerbahce og Trabzonspor kommer på besøk. Og selvfølgelig i bortekampene mot de samme lagene. Fotballkulturen er oppbygd rundt de fire store.
– Der er det knallbra – noe av det beste du finner i Europa. Men jeg har blitt litt skuffa over supporterkulturen ellers, sier Svensson.
Han forklarer at det er høye topper og dype daler, med mange store stadioner og lite folk.
– Det gjør noe med atmosfæren, mener han.
– Når det er et slikt kok i de store kampene med pipekonsert og slikt. Blir du påvirket av det?
Han drar på det.
– Man lærer seg å håndtere det. Det er en veldig mental greie. Men det kribler litt ekstra før de store kampene. Det merker du i klubben også. Da mobiliseres det, slår han fast.
Gratis
Til sommeren går 30-åringens kontrakt med Adana Demirspor ut. Hva som skjer videre, er helt i det blå. Verdalingen er åpen for det meste. Det eneste som er sikkert er at familien Owesen/Svensson skal bo sammen.
Jonas bor i Tyrkia. Marthe og datteren bor i Trondheim. Det blir ikke slik mer enn én sesong
– Jeg prøver å ikke tenke så mye på det. Jeg har opplevd at kontrakten har gått ut før (i AZ). Da var jeg kanskje litt mer stresset. Nå har jeg fokus på å holde meg skadefri og ha flest kort på hånda, sier den gjennomseriøse verdalingen, som la inn flere ekstraøkter mens Innherred var på besøk.
Han føler seg bra og mener han fortsatt har mange år igjen av karrieren. Litt småskader og -vondter er det, men det må man nesten bare regne med, konstaterer 30-åringen.
– Familien bor i Trondheim. Er det aktuelt med en retur til Rosenborg?
– At de bor i Trondheim er ikke et steg for å signere for Rosenborg. Så er det slik at det må klaffe for begge parter. Jeg har ikke snakket med Rosenborg. Men samtidig – man må holde alle dører åpne, sier han.
– Det første presidenten sa da jeg møtte ham var at han ønsket å ha deg med videre i mange år til. Er det aktuelt?
– Det er et godt tegn å være ønsket. Og jeg har fått et godt navn i klubben og blant supporterne. Men dette avhenger av familien. Det må passe for oss, og være en plass vi ser for oss å bo i et par-tre år, svarer han.
Bedre spiller
I de to foregående sesongene var det italieneren Vincenzo Montella som trente laget. Jonas er full av lovord om italieneren, som valgte å ikke forlenge kontrakten med Adana Demirspor. Han har nå blitt landslagstrener for Tyrkia.
– Jeg lærte mye av ham. Han er den første på klubbnivå som har bedømt meg ut fra forsvarsspillet og hatt mer fokus på det. Jeg har lært den italienske måten å forsvare seg på, sier Jonas.
I Rosenborg fikk verdalingen - med rette - mye ros for sine offensive kvaliteter. Adana-fansen Innherred snakket med, fremhevet derimot hans defensive kvaliteter.
– Føler du at er en bedre spiller nå enn da du kom hit?
– Ja. Jeg synes jeg er mer komplett. Så har jeg blitt eldre og mer erfaren. Jeg begynte jo å spille back først som 21-åring, sier han.
– Hvor lenge vil du spille?
– Så lenge som mulig. Jeg tror det handler om motivasjon til å legge ned ekstra økter og ta vare på kroppen. Jeg har alltid vært hardtarbeidende og glad i å trene, sier han.
– Synes du fortsatt det er like artig?
– Jeg savner litt den følelsen jeg hadde som RBK-spiller. Da representerte jeg Trøndelag og spilte for klubben jeg heiet på som barn. Når man får barn og familie dyttes fotball ned fra det viktigste i livet til det nest viktigste, sier han.
– Har du hørt noe fra Ståle Solbakken?
– Nei. Vi har mange gode høyrebacker i Norge fra en litt yngre generasjon. Det hadde vært artig å få gullklokka, men jeg er ikke drevet av slike ting. Det har alltid handlet om å bli litt bedre, sier han. Jonas har 23 landskamper for A-laget. Man får gullklokka i sin 25. kamp.
Artig med LFK
Selv fra profftilværelsen i Adana har han fått med seg litt fra lokalfotballen. Blant annet at Rune Johnsen senket Steinkjer og at LFK med hans gode kompis Per Verner Rønning har levert en fantomsesong.
– Det er artig at LFK rykker opp. Og så håper jeg jo alltid at Verdal gjør det bra. Jeg håper det kommer noen unge som blir fotballspiller, sier han.
– Vil du anbefale det?
Han tenker seg godt om.
– Eeeh, ja. Jeg vil jo det. Men det er ingen dans på roser. Til syvende og sist - når jeg legger skoene på hylla - tror jeg både jeg, familien min, foreldrene mine og de nærmeste vil sette utrolig stor pris på det vi fikk til, sier han.
– Er du fornøyd med karrieren din så langt?
– Ja, utrolig fornøyd. Den kunne sikkert alltids vært bedre, men den kunne vært mye dårligere også. Det er litt viktig å huske på, og så spørs det hvem man sammenligner seg med. Den dagen man legger opp, kommer man til å sette pris på det.
Men det blir ikke riktig enda, avslutter han.
Du har nå lest den fjerde og siste saken i mini-serien fra Innherreds besøk i Adana. Fikk du med deg de tre første sakene?
Hjemme hos Jonas Svensson: – Alt er annerledes her
Jonas bor i Tyrkia. Marthe og datteren bor i Trondheim. Det blir ikke slik mer enn én sesong