Ledelsen i Helseplattformen og Helse Midt-Norge mente problemene med Helseplattformen skyldes helsepersonellets endringsvegring og syting på sosiale media og ville leie inn et reklamebyrå for å pynte på omtalen. Først etter at Statens Helsetilsyn kom med sin sterke kritikk begynte alvoret å gå opp.
Innføringen av Helseplattformen ble mer kaotisk enn selv de største skeptikerne trodde, men det er ledelsens manglende forståelse for problemene HP førte til for de ansatte som skal drifte sykehuset som er dramatisk og som også bekymrer Helsetilsynet: Stort lenger unna virkeligheten på å prøve å forklare problemene enn det vi har vært vitne til i det siste halve året går det ikke an å være!
Helseplattformen – en varslet katastrofe? Innføringen på St Olav ble det reneste kaos med tusenvis av feil, informasjon som kom bort og et brukergrensesnitt som er så omstendelig, tidkrevende og dårlig at vi må mange tiår tilbake for å finne noe lignende.
Slik er det eventyrlige hovedkvarteret til Helseplattformen-utviklerne
Problemene med innføring av Epic burde være godt kjent, men prosjektet har hatt så stor tro på egen suksess at de lukket øyne og ører for alle tilbakemeldinger. President Obama, som hadde beredt grunnen for Epic i USA, sa i ettertid at innføringen av elektroniske journalsystemer ved amerikanske sykehus var noe av det som hadde skuffet han mest i sin presidenttid. Den først Epic-innføringen i England ble like kaotisk som ved St Olav og i Danmark og Finland sliter de ennå mange år etter innføringen.
Helseplattformen har valgt et system som er utviklet for et annet helsevesen og som det er logiske problemer med å få til å fungere hos oss
Til tross for godt dokumenterte problemer, beskrevet i internasjonal presse og i faglitteratur så kom utfordringene overraskende på ledelsen og styrene i både Helseplattformen og Helse Midt-Norge. Innføringen med GoLive ble betegnet som noe av det mest vellykkede Epic hadde gjort, og når feilene begynte å melde seg fikk vi forsikringer om at alt ville være ordnet i løpet av et par dager.
Når det ikke gikk slik som HP hadde trodd så ble skylden forsøkt lagt alle andre steder enn på prosjektet. Vi husker administrerende direktørs Torbjørg Vanviks uttalelse om at brukerne hadde skylden og kommunikasjonsdirektør Tor Haukås sitt avisinnlegg om endringsvegring blant ansatte og ekkokamre i sosiale media. Som kjent endte dette med at Vanvik måtte gå av og Haukås måtte komme med en beklagelse til de ansatte. Men, hvordan kunne en ledelse og et styre være så uforberedt?
Hvorfor hadde ingen satt seg inn i erfaringene med innføringene fra andre land?
Hvorfor leser man ikke internasjonal faglitteratur om emnet når man er ansvarlig for en så stor og omfattende endring av helsetjenestene?
Hvorfor har ingen fra ledelsen selv prøvd systemet for å kunne sette seg inn i problemstillingen med brukergrensesnittet og hva det vil føre til av feil, tidsbruk og frustrasjoner for brukerne.
I kommunen har ansvarlige ledere fremstilt innføringen som overveiende positiv med få negative opplevelser, men dette bilde har nå raknet med stadig nye historier om frustrerte brukere, håpløst system med mange feilmuligheter og helsepersonell som slutter i jobben på grunn av systemet.
Med sine mange mislykkede forsøk på å bagatellisere problemene eller skyve skylden over på brukerne ble det blottlagt en helt grunnleggende mangel på kunnskap og forståelse om problemene som lå bak innføringen av et så komplisert system som Helseplattformen.
Helseplattformen – konseptet som ble utdatert før det ble ferdig
Statens Helsetilsyns foreløpige rapport var knusende og den endelige rapporten som kom 19.4.2023 er om mulig enda skarpere. De alvorlige feilene Helsetilsynet påpekte har ikke blitt utbedret og Helsetilsynet sier situasjonen er uoversiktlig og risikofylt for pasientene. Det som uroer Statens Helsetilsyn spesielt er den ulike virkelighetsforståelsen det er mellom ledelsen og brukerne av systemet.
Nå har også riksrevisjonen bekreftet at de vil gjennomføre en granskning på samme måte som de gjorde i forhold til det nasjonale prosjektet en innbygger en journal/Akson.
Stortingets helse- og omsorgskomite fattet interesse for saken og kom til Trondheim for å se og lære mer om Helseplattformen. Det ble den reneste katastrofen. Ikke før hadde stortingskomiteen forlatt Trondheim med forsikringer om at nå var alt under kontroll før nye feil og problemer dukket opp. Et system som overhode ikke passer i den norske stikkontakten, sa den frittalende Olaug Bollestad fra KrF.
Tillitskrisen. Helsevesenet er kunnskapsbedrifter med høyt kvalifiserte medarbeidere som vil bruke mest mulig av sin tid til det de er utdannet for, diagnostisering og behandling av pasienter. For å kunne gjøre jobben sin så trenger de teknologi og digitale verktøy for å støtte arbeidsprosessene. Teknologien skal være støttende, automatisert og fungere i bakgrunnen slik at kompleksiteten i størst mulig grad skjules for brukeren.
Helseplattformen er blitt prosjektet som ledelsen og konsulentene vil ha, men som helsepersonell og de som bruker systemet ikke ønsker fordi det har alvorlige negative virkninger på deres arbeidshverdag for å kunne yte en god helsetjeneste. Det er forbausende at HMN vil tvinge igjennom en løsning som sannsynligvis vil få negative ringvirkninger på organisasjonen i flere tiår.
Helseplattformen har en lang, utfordrende og kostbar vei før de får til et produkt som vil bidra til å støtte helsepersonellet i deres arbeid. Milliarder vil rulle og frustrasjoner vil øke i mange år framover. Ingen av de målene som ble satt for prosjektet med bedre samhandling, mer brukervennlige løsninger, bedre legemiddelhåndtering, reduserte kostnader og bedre registreringer ser ut til å kunne være innenfor rekkevidde i de nærmeste årene.
Vi får ikke et godt helsevesen i Midt Norge pga Helseplattformen, men vi får det på grunn av dyktige medarbeidere som prøver å gjøre en god jobb på tross av Helseplattformen.
Bør Helseplattformen reddes, koste hva det koste vil? Helseplattformen går mot nye utsettelser. Det er en lang liste med alvorlige feil som ikke lar seg rette innen fristene som er blitt satt og Statens Helsetilsyns sier i sin endelige rapport at videre utrulling bør stanses. Men Helse Midt-Norge vil prøve å redde Helseplattformen koste hva det koste vil. Det blir krevende, det bli dyrt og det blir utmattende for de som må bruke løsningen. Store deler av løsningen, bl.a. for fastlegene og for røntgen må bygges helt om. Helseplattformen har hverken kunnskap eller teknologisk tilgang til å gjøre dette alene slik at de må hente inn nye eksperter fra Epic i USA. Aftenposten har beregnet de foreløpige ekstra kostnadene til 835 millioner kroner. Sannsynligvis blir de langt høyere.
Naturligvis vil mange direkte feil etter hvert lukes bort slik at systemet blir mer stabilt, men problemet er at Helseplattformen ikke lar seg redde i den forstand at det enkelt kan gjøres til et moderne system med et intuitivt og moderne brukergrensesnitt. Både kunde og selger vet det er et dyrt og utdatert system, men det har mange kunder og gir god inntjening for Epic slik det er. Uansett hvor mye ressurser som kunden prøver å legge i det for å få det bedre så vil det bare gi marginale forbedringer. Det fins ingen kvikk-fix for systemet, grunnleggende funksjoner som fungerer i USA men som blir feil hos oss lar seg ikke endre.
De virkelige forbedringene kommer først den dagen Epic skifter til en ny teknologisk plattform, men det er antagelig svært langt fram i tid og fortsatt vil det være et system spesialdesignet for et annet helsevesen enn vårt norske.
Finland har brukt milliarder på å prøve å forbedre systemet, men det oppsiktsvekkende er at dess mer ressurser og penger som ble brukt på å forbedre systemet dess mindre fornøyd ble brukerne.
Epic sier at de har et livslangt forhold til kunden. Det betyr at Helseplattformen med Epic blir et system som skal fungere i Midt-Norge for de neste 15 til 25 årene. Systemet er bygd slik at når det først har komme inn så er det vanskelig og dyrt å skifte ut.
Derfor stormer det så kraftig rundt Helseplattformen
Dialemmet nå er at dess mer penger som brukes på systemet dess nærmere kommer man en smertegrense for hvor mye HMN og befolkningen i Midt-Norge kan bære av kostnader, ikke minst når det gjelder tilgang til helsepersonell i regionen. Helseplattformen skulle i utgangspunktet gi positive gevinster, det er det ingen som snakker om lenger hverken i HP eller i Danmark eller Finland. I Finland har prosjektet i hovedstaden kommet opp i over 8 milliarder NOK, men beregninger som ble lagt fram for politikerne viser at prosjektet kan komme til å koste ytterligere opp mot 12 milliarder NOK over de neste 15 årene.
Hverken Helseplattformen eller Helse Midt-Norge ser ut til å vite hvor lang tid det vil ta eller hvor mye det vil koste å få fram et system som vil virke sånn noenlunde etter forutsetningene. Ingen vet heller hvor store de framtidige kostnadene blir med systemet i de neste 15 til 25 årene.
Prosjektets anslag på tid og kostnader har vært feil gang på gang og driver prosjektet fra skanse til skanse. Det ser ut til at HP og HMN har manglet grunnleggende kunnskaper om prosjektets risikoer, kvalitetsbrister, økonomi og ikke minst menneskelige ressurser og brukeropplevelser. Jeg tror mange sykehusdirektører, rådmenn og politikere kjenner seg igjen i uttalelsene fra en finsk rådmann i samme situasjon: Ikke visste vi hvor toget kom fra, ikke visste vi hvor toget skulle og ikke visste vi hva billetten ville komme til å koste!
Mitt råd til HMN og kommunene er å få en uavhengig konsekvensanalyse som ser på alle konsekvenser og kostnader. Ikke bare med innføringen, men også over prosjektets livslengde. Noen ganger må man bare ta sunken costs fordi det er dyrere å fortsette enn å snu. Men det er en vanskelig avgjørelse å ta, slik at det vil være fornuftig å skaffe et godt beslutningsgrunnlag.