Verdal har et av de beste bibliotekene i Trøndelag. Det skyldes bevisste valg fra bygdas politikere, i kombinasjon med dyktige folk på biblioteket.

Det gode biblioteket er en idé kan beskrives med mange ulike metaforer. Det er et vindu mot verden. Det er kikkert, periskop, fyrtårn og mikroskop. Det er en katalysator for læring, nysgjerrighet og kulturhunger. Det er, for å si det med Wergeland, «den stige hvor du bliver din overmanns like.» Biblioteket er et sted hvor du kan møte deg selv, og bli en bedre versjon av deg selv.

Biblioteket er også et sted hvor mennesker kan møte hverandre, og bli en bedre utgave av det samfunnet vi utgjør sammen. Dette har vært et sentralt tema i norsk bibliotekutvikling de siste 10-20 årene, og ble lovfestet ved en endring av bibliotekloven i 2014. Bibliotekene omtales nå som «møteplass», «arena», «litteraturhus», «folkeverksted» og mange andre begrep som forteller om et samspill mellom folk, hus og tjenester.

Verdal har et av de beste bibliotekene i Trøndelag, skriver innsenderen. Foto: Odd Arnfinn Pedersen

De fleste av oss tenker på hjemlån av bøker som bibliotekets hovedoppgave. Men disse utlånstransaksjonene av fysiske medier er bare en av flere arbeidsformer som bibliotekene bruker for å løse samfunnsoppdraget: opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet.

Bibliotekene er et av de mest brukte kulturtilbudene i Norge. 21 % av oss bruker lånekortet vårt i løpet av et år. Det er på samme nivå som mange andre ting vi sier at «alle» gjør: påskeferie, sydenferie, kirkegang i jula og sydenferie. Biblioteket er likevel ikke bare et kultur-tilbud. Bibliotekene er en utdanningsinstitusjon, et folkehelse-verktøy, en demokratisk arena og en verktøy i nærmiljøutvikling, utjevning og integrering.

Nettopp fordi biblioteket har potensialet i seg til alle disse tingene, ser vi av og til at offentlige myndigheter oppretter tjenester som kopierer noen av funksjonene til biblioteket: studiesenter, nærmiljøsenter, servicekontor for frivilligheten, eller litteraturhus. Pussig og komisk, men antagelig også et bevis på at imitasjon er den sterkeste formen for kompliment.

Selv de beste bibliotekene utnytter ikke fullt ut det potensialet de har. Det er det jeg mener med at biblioteket er en ubrukt muskel. Det som hindrer biblioteket kan noen ganger være budsjettrammene, noen ganger ugunstige lokaler, manglende ambisjoner fra bibliotekets egen side, eller for lave forventninger fra brukerne. Men potensialet ligger der, strukturen ligger der – og bibliotekene kan nesten alltid stige til nye høyder.

Den diskusjonen som har gått i Verdal de siste ukene, handler delvis om hva slags samfunn Verdal ønsker å være. Og delvis om hvordan man bygger veien dit.

Det føles nesten banalt å si det, men Verdal bibliotek er svaret! Mye av det som etterlyses ligger allerede klart i dagen i bibliotekets drift i dag, og mye kan bli enda bedre med små, enkle grep.

Morten Olsen Haugen, Inderøy På vegne av Norsk bibliotekforening Trøndelag